– For å forstå hvordan Europa henger sammen, må man forstå Øst-Europa. Det er så mange politiske, økonomiske og sosiale problemstillinger som påvirkes av flere hundre år gamle konflikter i regionen. Det synes jeg er interessant, sier Øivind Pran Kristensen.
Det var mot slutten av bachelorgraden i Internasjonale Studier at Øivind fant ut at han ønsket å peile den akademiske kursen østover. Nå studerer han ved et av humanistisk fakultets mest populære studietilbud: Årsenheten Øst-Europa-studier.
– Jeg har alltid vært interessert i østeuropeisk kultur og historie. Jeg har reist der mye, både gjennom studier og interrail. Interessen ble ekstra vekket da jeg var på utveksling i Moskva, og jeg bestemte meg for å ta årsstudiet som en bro mellom bachelor og master, forteller han.
Han tror kombinasjonen av en bred bachelor supplert med et spesialisert årsstudium vil gi han et fortrinn i arbeidslivet:
– Det er et voksende behov etter folk som har kompetanse om Øst-Europa. Nå er det særlig dagsaktuelt i forbindelse med Russland og Ukraina. Men jeg tror ikke det blir noe mindre relevant i årene som kommer, sier han.
Nye landegrenser og gamle konfliktlinjer
Han sammenligner regionen med et stort, komplekst puslespill. Noen brikker faller enkelt på plass. Andre kommer med ujevne kanter. Noen nyanser er så sammensatte at de først kan plasseres når man ser det fullstendige bildet.
– Du har selvfølgelig krigen i Ukraina. Samtidig ser man EU-land som Polen og Ungarn dreie mot en mer autoritær retning. Så har du politiske spenninger i for eksempel Serbia som må balansere sitt forhold til Russland med et ønske om å bli med i EU, oppsummerer Øivind.
I løpet av bachelorgraden i Internasjonale Studier tok han en fordypning i historie. Derfor er det særlig de lange linjene som pirrer nysgjerrigheten hans.
Det første semesteret av årsstudiet tar først og fremst for seg hovedtrekkene i Øst-Europas historie fra middelalderen og frem til i dag, med blant annet en fordypning i russisk politikk, kultur og samfunn.
– Det som gjør Øst-Europa så spesielt er at regionen historisk sett alltid har vært underlagt andre imperier, helt frem til kommunismens fall. Hva gjør det med den nasjonale identiteten? Hvordan spiller tidligere konflikter og konstellasjoner inn i ny politikk?
I løpet av det andre semesteret kan man kombinere ulike valgfrie emner. Som filminteressert har Øivind valgt seg emnet «Film i Sentral-Europa og på Balkan: Historie, erindring og identitet»:
– Jeg tok filmfaget fordi det gir en annerledes vinkling på historien og samfunnet. Film fungerer godt som et uttrykk for sin tid. Også er det er en filmtradisjon det ikke fokuseres så mye på i vesten. Frem til nå har vi sett filmer om kommunismen i Tsjekkia, sosialismen i Jugoslavia og en god del om andre verdenskrig. De er ganske historieorienterte i Øst-Europa, forteller han og legger til:
– Inntrykket mitt er at de på en eller annen måte må begrunne sin eksistens i form av å vise til en lang historisk kontinuitet.
Svipptur innom fakultetet før middag med statsministeren
Helt ennå vet ikke Øivind akkurat hva han skal bli. Men han vet godt hva han skal gjøre.
– Planen er å jobbe med noe som har med Øst-Europa å gjøre, forklarer han:
– Det hadde vært spennende å jobbe i en eller annen form for internasjonal organisasjon. Utenriksdepartementet er en annen mulig retning. Eller så kan man jo jobbe med forskning. Det er mange muligheter.
Den siste påstanden er ikke en overdrivelse. Stillinger i forsvaret, UD, UDI, organisasjoner som Amnesty og Helsingforkomiteen er eksempler på potensielle karriereveier – avhengig av annen utdanning, arbeidserfaring og interesser. Journalistikk og politikk, ja, selv kultur og miljø er flere mulige retninger.
Studiet er godt egnet som et tilbud for videreutdanning, men er også relevant for førstereisstudenter med interesse for Øst-Europa og Russland.
– Årsenheten er gode på å ta i mot ferske studenter. Det er for eksempel tilrettelagte ordninger med læringsassistenter man kan ha kollokvier med, legger Øivind til.
Nettopp det at det er et årsstudium som fint kan kombineres med andre fag og utdanninger, gjør studentgruppen mangfoldig og kunnskapsutvekslingen ekstra bred. Der kan du møte på alt fra folk med bakgrunn fra politikk, språk, naturvitenskap – til medievitere og pedagoger.
Tett på anerkjente forskere
Øivind forteller også om et sterkt fagmiljø, hvor man fra dag én møter internasjonalt anerkjente forskere og undervisere.
– Felles for foreleserne jeg har hatt i løpet av årsstudiet er at de er gode formidlere med dyp kunnskap om stoffet de presenterer – sier han, og forteller om en arrangement fra et par dager i forveien:
– Vi fikk besøk fra en av verdens fremste samfunnsvitere, bulgarske Ivan Krastev. Han kom innom fakultetet og snakket om hvordan krigen i Ukraina påvirker europeisk politikk. Han fikk skvist det inn før en middag med Jonas Gahr Støre. Så det var veldig spennende.