Møt Clio som studerer arkeologi

Den tverrfaglige arkeologen

Hvis Clio skal forklare arkeologi med egne ord, så oppfatter hun det som en vitenskap som skiller seg fra historiefaget ved at den tar i bruk naturvitenskapelige tilegningsmetoder for å forstå og tolke fortiden. Hun drar frem noen eksempler:

–   Studiet får et overlapp med kjemi ved at man kan bruke pollenanalyser til å oppdage naturkatastrofer i fortiden, og analyser av de kjemiske stoffene i jorda til å finne bosetninger. Så blir det et overlapp med fysikk fordi vi bruker radiokarbondatering for å finne ut hvor gammelt et treverk eller skjelett er. Men du har også det sosialantropologiske aspektet i studiet, ved at du må finne ut hvorfor disse menneskene sov her og de menneskene sov der.

Du får tidlig praksis som arkeolog

Clio kan fortelle at man ikke trenger en ferdig utdanning før man kan få litt skitt på fingrene. Historikere henter sin informasjon ut av papirer, mens arkeologer må være til stede og se åstedet, forklarer hun.

–   Det er et veldig praktisk studie, og du får tidlig mulighet til å dra på utgravinger. På utgravingene får du jobbet 7-10 timer utendørs. Jo mer du jobber, desto mer lærer du, så det er lurt å starte tidlig. Det blir også mange ekskursjoner med studiet! Selv dro vi til Ekeberg og så på helleristninger. Arkeologi er et skikkelig lagarbeid!

Clio fremhever også at arkeologi har mange utvekslingsmuligheter og anbefaler på det sterkeste at nye studenter utnytter denne muligheten til å få masse spennende praktisk erfaring.

Mange jobbmuligheter

Clio legger vekt på at det er masse aktivitet på arkeologi-feltet, og det er mange spennende utgravinger som skjer i Norge og verden. Samtidig kan hun informere om at arkeologi-kompetansen er viktig i flere bransjer enn hva folk kanskje tror:

–   I senere tid har jeg funnet ut at arkeologer ofte blir brukt av politi i forsvinnings- og mordsaker. Som arkeolog tilegner du deg en evne til å se åsteder på en helt egen måte. Det er så mange lag i arkeologi; det er et ganske intrikat studie, du kan gjøre veldig mye forskjellig.

Arkeologer er også å finne i stillinger som feltledere, forskere, rådgivere og museumsansatte.

Sosialt studentliv

Clio begynte på studieretningen i arkeologi i 2021, og har allerede rukket å bli en ivrig forkjemper for faget sitt og studiemiljøet på programmet – et studiemiljø hun kan garantere at er upåklagelig:

–   Arkeologi er et relativt lite miljø, men det er det som gjør oss veldig sammenknyttet.

Programmet har en veldig aktiv studentforening i Arkeologisk studentforening og fagutvalg (ASFF). Clio er selv medlem og SoMe-ansvarlig.

–   Vi i studentforeningen arrangerer quizer, hytteturer, filmkvelder og mye mer. I tillegg har vi brukt pandemien på å skaffe møbler og kjøkkenredskaper, og laget vårt eget hangout-sted i bygget. Det har blitt et knutepunkt på tvers av bachelor- og masterstudentene.

Hovedbygget til studieprogrammet ligger et par hundre meter unna resten av universitetet. Der finner man et helt eget sosialt og faglig miljø med eget lite kjøkken, sofakroker, lesesaler, et arkeologisk laboratorium og en kjeller full av flint og spydspisser.

Fag er gøy – også på fritiden

Clio kan også fortelle at det er mye faglig påfyll å hente utenom forelesninger og pensumlesing. Hver fredag arrangeres det et ekstra fredagsseminar i bygget. Her holdes det gjesteforedrag av professorer, folk fra arbeidslivet og studentene selv. Slik får de mulighet til å fortelle hva de har studert og jobbet med den siste tiden:

–   Forrige fredagsseminar fikk vi en presentasjon av masteroppgaver som jar blitt skrevet det siste året. Én hadde skrevet om hvordan livet på et skip var under antikken og en annen hadde skrevet om Medusa som misforstått figur. Du holder deg oppdatert på hva som skjer i forskningsfeltet akkurat nå.

En fascinasjon for fortiden binder studentene sammen

Clio har fått kjenne på arkeologiens mysterier fra ung alder. 

Familien hennes er fra Hellas – et ekte arkeologisk skattekammer. Der har de et sommerhus ved en vakker strand. Slik har det ikke alltid vært der, kan den blivende arkeologen Clio fortelle oss:

–   For mange hundre år siden lå den antikke byen Pheia der, men den sank under havet på 600-tallet, som følge av et jordskjelv. På strandkanten ligger det en dørstokk av marmor; noe eldgammelt som jeg kunne ta og kjenne på. Og det er masse terrakotta- og marmorbiter i lavasteinene, og et mosaikkgulv med marmorstatuer ute i vannet. Det er som et slags Atlantis på den greske landsbygda!

Vil du også studere fortiden gjennom tingene den har etterlatt seg? Søk på studieprogrammet Arkeologi og konservering.