Historiske fakta og ferdigheter
Hvorfor ta en bachelor i historie? Vi har snakket med Ida, som studerer på bachelorprogrammet Historie på UiO, og hun er kjapt ute med å forklare:
– Man må kjenne til fortiden hvis man ønsker å forstå nåtiden.
Man kan kanskje gå så langt å kalle det et motto for studiet, og en drivkraft for mange studenter. Men man lærer mye mer enn bare fakta:
– I tillegg til å hjelpe oss å forstå vår egen verden, så lærer man analyse- og skrivemåter som er kjempeviktige i jobbsammenheng. Jeg vet hvordan jeg kan skrive godt og ordlegge meg kort om vanskelige temaer, og jeg kan sammenfatte meg kort og presist om store, innviklede hendelser. Man lærer å gjøre det store og kompliserte lett tilgjengelig og forståelig.
Ida peker på at dette er egenskaper som enhver arbeidsplass har god nytte av.
Mange emner og valgmuligheter
Ida trekker frem at det faglige på historieprogrammet har en stor bredde, og at du kan velge å få en innsikt i mange ulike aspekter av historiefaget.
– Jeg syntes historie var veldig gøy da jeg gikk på videregående, men på Universitetet i Oslo får jeg i tillegg mye større valgfrihet i hva slags historie jeg vil fordype meg i.
Når du begynner på programmet får du først en innføring i generell norsk historie, europeisk historie og verdenshistorie, og hvordan historikere jobber. Det er en veldig bred og grundig introduksjon til historiefaget. Senere i studieløpet kan du velge mellom mange ulike epoker å fordype deg i – da både bred og smal historie.
Ida drar frem noen av sine favorittemner som hun har valgt i bachelorgraden sin.
– Jeg har valgt å studere mye eldre verdenshistorie, men jeg har også noen favorittemner utover det. Favorittemnet jeg har hatt foreløpig er nok «Intellectual property», hvor ideen om opphavsrett og åndsverk blir problematisert gjennom historien. Der hadde vi en skikkelig god foreleser, og jeg fikk skrevet en fordypningsoppgave om motehistorie, så det finnes et ganske bredt utvalg av emner.
... og mange studenter
I 2021 hadde bachelorprogrammet 170 nye førsteårsstudenter. 170 studenter per kull høres ganske mye ut, og Ida var selv overrasket over hvor mange medstudenter som dukket opp i forelesningssalen. På spørsmål om det er vanskelig å bli kjent med medstudenter, har Ida et godt råd klart:
– Du har jo mange studenter å velge mellom. Tar du initiativ får du plutselig veldig mange kjente, men du må være litt frempå!
Men er det vanskelig å få den første kontakten og komme inn i studentmiljøet?
– Ikke hvis du engasjerer deg! Du må ha et visst tankesett: «Nå skal jeg være åpen for alle typer mennesker og si ja til alle muligheter.» Da får du veldig fort et stort nettverk. På Historie er det stadig arrangementer og fester i regi av Historisk studentforening og av andre, så det skjer noe hele tiden.
Verdien av humanistiske fag (og studentpuber)
Ida er godt vant til å formidle det glade budskap om humanistiske fag. Hun jobber som skolebesøker for Det Humanistiske Fakultet på UiO. Som skolebesøker reiser hun til videregående skoler rundt om i Norge og holder engasjerende foredrag om humanistiske fag, deres verdi og hvilke muligheter en slik utdanning gir i arbeidslivet.
Hun er tydelig på hvorfor humanistiske fag er viktige, nemlig at kultur, de store filosofiske spørsmålene, språk og historie er livsviktige forskningstemaer vi må dypdykke i hvis vi skal forstå hverandre og verden.
Men tiden på Blindern, som er den sentrale universitetsplassen på Universitetet i Oslo, tilbringes ikke kun på lesesaler og i seminarrom.
– Jeg er på Blindern for å dra på forelesninger og lese pensum. Men jeg er også på Blindern for å ta en øl, drikke kaffe, henge med venner og trene. Jeg har en deltidsjobb her og jeg får gjort mange ærender. Det er en egen liten verden man kan eksistere i.
Jobb på universitetet og praksis i Kunnskapsdepartementet
Ida, som mange andre, jobber ved siden av studiene. Men pendling mellom lesesal og arbeidsplass slipper hun unna.
– Jeg jobber på HF-studieinfo. Det er en kommunikasjonskanal hvor vi tar imot alle slags henvendelser og spørsmål fra studentene på HF (Det Humanistiske Fakultet). Her er man førstelinja når studenter lurer på ting. Kollegaene mine er medstudenter og andre folk som jobber på UiO.
Ida er en erfaren student. Hun har nemlig også studert andre fag, og benyttet seg av mulighetene for både utveksling og praksis. Høsten 2021 var Ida i praksis hos Kunnskapdepartementet gjennom sin mastergrad i engelsk. Der var hun blant annet med den norske delegasjonen på UNESCOs generalkonferanse i Paris.
– Praksis er den mest lærerike opplevelsen jeg har hatt i løpet av universitetsutdanningen min, og en unik mulighet til å titte inn på en potensiell arbeidsplass!
I praksisoppholdet kom erfaringene og kunnskapen fra undervisningen godt med. Hun peker også på deltidsjobben på HF-studieinfo som del av grunnen til at hun fikk praksisplassen.
– Det er mange jobbmuligheter her på universitet. Jeg så en utlysning for jobb på HF-studieinfo, så jeg sendte inn en søknad. Der har jeg fått mye arbeidsrelevant erfaring. Jeg har blant annet blitt kjent med kontorarbeid og det å jobbe i team.
– Personlig synes jeg det har vært fint å jobbe deltid ved siden av studiene. Jeg liker å tjene litt ekstra penger og jeg får arbeidsrelevant erfaring underveis i studiet, som er et stort fortrinn når du skal søke jobb. Også er det jo litt fint med avvekslingen også.
Vil du også studere fortiden, og forstå mer av nåtiden? Velg Historie ved UiO.