Møt Ida som studerer latin

Det er sjeldent man har muligheten til å utforske de klassiske språkene på videregående skole. Dette til tross for at latin, som er fordypningen Ida har valgt, eksisterer og brukes nesten overalt i det moderne Norge. For Ida startet nysgjerrigheten da hun gikk på musikklinja på videregående. Der sang de stadig vekk verk på latinsk, og hun ble sittende igjen å undre: «Hva er det jeg egentlig synger?»

Ikke døde språk

Noe av det aller første man gjør på bachelorgraden i Klassiske språk er å velge en fordypning: Gammelgresk eller latin. For Ida falt valget på latin, men begge språkene – og kulturen og historien som er flettet inn i dem – påvirker stadig Norge i dag.

–   Jeg er jo litt grammatikknerd, så jeg synes det er gøy å se hvordan våre moderne språk har utviklet seg fra latin. Latin er på en måte selve språkmalen, med en mer komplisert og større grammatikk som de moderne språkene blir en slags forenklet utgave av. Det er én motivasjon. Men så er det jo kulturbiten også, selvfølgelig. Vi har mange skriftlige kilder fra antikken som kan leses og tolkes.

Å kunne lese de antikke kildene åpner opp en forståelse for den tidens kultur, historie og politikk. Om man har en interesse for historie, kulturhistorie eller politisk historie, så er latin en nøkkel inn i et skattekammer av opplysninger som få andre har tilgang til. Samfunnet og arbeidslivet trenger nettopp denne kompetansen. Det er Ida og medstudentene hennes som sørger for at gammelgresk og latin holdes i live og at denne informasjonen ikke går tapt! 

–   I dag leser jeg faktisk til eksamen. Jeg leser Julius Cæsar sin beretning om Gallerkrigen på latin. Den boken er fylt med mye militær- og kommandospråk, og det skal jeg kunne både oversette og tolke til eksamen. Det er ganske intenst, men veldig gøy!

Klassiske språk åpner dører til fortiden

Du har sikkert lagt merke til det, alle disse ordene som dukker opp i bøker og på bygninger: Anno, et cetera, et al, ergo, de facto, vice versa, versus. Listen over latinske ord som påvirker oss i dag er lang, og verden rundt oss blir større og klarere når man får latin under huden.

–   Hvis man titter gjennom dokumenter om Norges historie, så legger man ofte merke til disse små sporene: «Oi, her sto det plutselig noe på latin». Hvis jeg kan forstå det, så blir historien plutselig veldig mye klarere. Sporene finner du litt overalt, som i musikk, på kart og på bygninger. Verden blir et rebusløp der man hele tiden går og tenker: «Oi, her er det noe latin og her er det noe latin». Jeg føler at jeg er en detektiv!

Som alle andre som starter på en bachelorgrad i latin, så måtte Ida starte fra begynnelsen og lære latin ord for ord, og grammatikken bit for bit.

–   Det er et ganske intensivt introduksjonsfag du skal gjennom det første året, så man bør være motivert og klar for å jobbe strukturert. Men så lærte jeg jo også mer latin på ett semester på UiO enn jeg lærte fransk etter fem år på skolen. Det kan føles litt overveldende, men det er også veldig deilig å bli tatt på alvor som voksen og med forventningene som følger med. Også hjelper studentene her hverandre mye. Man er helt avhengig av å forme lesegrupper.

Som med andre språkfag, lærer man språket best ved å samarbeide med medstudentene, og det er minst like viktig for de klassiske språkene, forsikrer Ida oss.

–   Man sitter kanskje i seminarene og føler at man ikke forstår noe, men så møter man vennene fra studiet etterpå og jobber sammen, og da blir alt veldig mye lettere. Det har vært alfa omega!

Hvem møter du når du studerer klassiske språk?

Man går gjennom noen bekymringer og runder med seg selv når man skal velge et treårig løp på et universitet, og da er det ikke kun det faglige man vurderer. For hvem er det du egentlig møter og skal tilbringe disse årene med?

–   Det som er litt spesielt med klassiske språk er at der vi holder til, så er det også studenter fra filosofi, kulturhistorie og kunsthistorie. Når man studerer et språk som er historisk, så blir det jo så klart fokus på selve språket, men også på konteksten rundt, slik som de historiske personene som brukte latin, og politikken som ble ført på latinsk. Det er spennende og det gjør studiet veldig tverrfaglig.

Dette tverrfaglige fokuset fører til at man møter mange ulike mennesker på studiet, tror Ida.

–   Det er mange ulike type personer som trives her; det er folk som er mer interesser i filosofibiten, for eksempel. Også er det jo folk i alle aldre! Noen kommer rett fra videregående, mens noen er en del eldre og ønsker å dykdyppe inn i en interesse de har hatt, og andre ligger sånn midt imellom – sånn som meg!

Studentene på klassiske språk er å finne på universitetet lenge etter at forelesningene er ferdig. Det er fordi det hele tiden skjer ting her! Blant aktivitetene finner vi selvstudium på lesesalen og lesegrupper som samler seg i grupperom, men det er kun toppen av isfjellet.

–   Altså, det er jo veldig fort gjort å bli sittende her hele dagen. Man har lett for å bli sittende og ta en kaffe her med vennene fra studiet eller dra på en av de mange studentpubene som ligger her. Også har man arrangementer som Klassiske seminarer, som er et frivillig tilbud for studentene. Der hører man på presentasjoner fra masterstudenter eller forskningsfremlegg fra forskere i klassiske språk, filosofi og kulturhistorie. Da får man et lite innblikk i hva som kanskje venter deg senere i arbeidslivet.

Hvis du er nysgjerrig på hvor vi kommer fra og hvordan fortidens språk og kultur fortsatt påvirker og bygger vei i dag, så kan du lese mer om vårt bachelorprogram her!