Religionsvitenskap for både religiøse og ikke-religiøse
Leonard er kjapt ute med å oppklare en hyppig misforståelse rundt studievalget sitt.
– Når jeg fortalte at jeg planla å studere religionsvitenskap, så var det noen som trodde at jeg skulle bli prest. Noen tror at dette studiet kun er for religiøse folk, men det er ikke det studiet handler om. Man studerer ikke religionsvitenskap for å bli prest eller mer religiøs.
På religionsvitenskap studerer du religion som et menneskeskapt fenomen. Leonard tror det florerer mange fordommer og stereotyper rundt de ulike studieprogrammene.
– Jeg har en venninne som også studerer religionsvitenskap, og jeg husker at vi snakka en del i forkant om hva vi kom til å bli møtt med. Vi ante ikke hva slags folk vi skulle studere med. Men vi kom frem til at, okei, det er nok andre folk som er som oss! Jeg trives veldig godt med de som går der. Det er kule, hyggelige folk.
Religion både historisk og i dag
Hvordan de ulike programmene er bygd opp og hvordan studielivet faktisk er, kan virke ganske fjernt og fremmed når man aldri har studert før. Leonard har kun gått på studieprogrammet i noen måneder og føler ikke han har fått fullstendig oversikt enda, men forstår mer av oppbyggingen av programmet nå.
– Akkurat nå har jeg et emne som heter «Verdensreligionene». Det er et introduksjonsemne som alle på programmet har. Der får man et grunnlag for å lære mer om de individuelle religionene. Da får du også litt oversikt over hva du ønsker å fordype deg i. De har jo egne emner for de store religionene: et islam emne; et kristendom-emne; et hinduisme-emne.
Leonard poengterer også at historiefaget veier tungt på programmet.
– Du må være klar over at det er mye historiefaglig i dette programmet, så hvis du ikke liker historie i det hele tatt, så har du kanskje valgt litt feil.
Men programmet tar også for seg de store spørsmålene og problemstillingene knyttet til religion i dagens samfunn med emner som «Islam i Europa», «Nyreligiøsitet» og «Kjønn og religion».
Selvstudium og jobbmuligheter
Man får det repetert utallige ganger gjennom videregående skole: «På universitetet har du ansvar for egen læring!» Det betyr i praksis at man som student må være flink til å sette av tid til selvstudium, lese pensum og fullføre innleveringer i tide. Studentene er derfor å finne på campus både før og etter selve undervisningen.
– Jeg drar ofte til universitetet for å lese pensum. Det er to grunner til det: For det første så leser jeg bedre her enn hjemme i senga, og for det andre så sitter det folk rundt deg på lesesalen som er dritflinke, som leser og skriver i mange timer. Da får man liksom lyst til å fremstå sånn selv.
Mange som søker høyere utdanning velger noe de er interessert i og synes er spennende, og velger ikke alltid ut ifra hvilken jobb de ønsker eller tror de kan få. Det gjorde ikke Leonard heller. Men etter at man får kommet litt i gang med studiet, så får man mer oversikt over hvilke muligheter som finnes, sier han, og drar frem ett eksempel:
– Mange tenker nok at humanistiske grader er ganske vanskelig å få jobb med. Men vi hadde en sånn introduksjonsdag helt i starten av semesteret, hvor det kom tre tidligere studenter fra religionsvitenskap og snakket om hva de jobbet som. Der var det én journalist, én lektor på videregående og én som jobbet i en interesseorganisasjon som drev med samtaler mellom religiøse miljøer. Så det finnes absolutt mange muligheter!
En humanistisk utdanning kan åpne mange dører og gir ganske stor valgfrihet, ifølge Leonard. Men han vil uansett anbefale nye studenter å legge en plan for hvordan de skal nå målet sitt, enten de ønsker å studere mer eller komme inn i arbeidslivet.
– Jeg tenker at man burde ha en plan, ikke nødvendigvis når man starter, men tenke litt gjennom hva man kan gjøre videre. Hvilke valg kan jeg ta for å få jobben jeg ønsker? Det kommer til å bli tydeligere når man er i gang med studiet.
Livet som helt fersk student
Studiestartuka, ofte kjent som fadderuka, er for mange studenter deres første møte med universitetet. Fadderuka arrangeres av nåværende studenter på programmet og de har som mål å skape et godt og sosialt miljø for de nye studentene.
Her blir de nye studentene på programmet kjent med hverandre gjennom en uke med ulike arrangementer og aktiviteter. Alt er frivillig, og man velger selv hva man ønsker å delta på.
– Jeg synes det har vært lett å bli kjent med folk her. Man legger liksom grunnlaget for det i fadderuka. Vi hadde en veldig god fadderuke som inkluderte de nye studentene på både bachelor og årsstudium. For å gi et eksempel så hadde jeg mitt første fysiske seminar på flere uker – på grunn av smittevernrestriksjoner – i dag, og det var like hyggelig og like normalt og lett å snakke med alle sammen. Jeg snakker med flere av de jeg møtte under fadderuka hver dag.
Leonard flyttet til Oslo fra Lillehammer for å studere. Som andre studenter som kommer utenbysfra så har han måttet finne seg et nytt sted å bo i en helt ny by.
– Jeg bor i et kollektiv med tre andre personer. Jeg valgte bevisst å flytte inn i et kollektiv med fremmede fordi jeg syntes det var gøy å prøve noe helt nytt. Det gikk også veldig fint – nå har vi blitt venner alle sammen. Jeg tror det har gått så fint fordi vi alle er studenter, så vi er liksom i samme båt.
Vil du studere religion som menneskelig fenomen? Søk Religionsvitenskap ved UiO!