Doktorgradsstipendiat

– Hva er de viktigste oppgavene i jobben din? 

– Som doktorgradsstipendiat er hovedoppgaven min å arbeide med mitt eget forskningsprosjekt, som etter tre år (forhåpentligvis!) skal munne ut i en skriftlig avhandling.

Noen stipendiater innenfor klassiske språk jobber på prosjekter sammen med andre forskere, men de fleste – inkludert meg – arbeider mest på egenhånd med oppfølging fra en veileder. Likevel forventes det som regel at man deltar på seminarer, forelesninger og konferanser, og på den måten blir ikke livet som stipendiat så ensomt som det kanskje kan høres ut! Mot slutten av doktorgradsløpet er det dessuten vanlig at man får muligheten til å undervise litt innenfor fagområdet sitt. I mitt tilfelle innebærer det først og fremst språkundervisning for bachelorstudenter i gresk og latin. 

– Hva liker du best med jobben din?

– Det beste med å være stipendiat tror jeg må være at jeg får jobbe med et prosjekt jeg har valgt selv og som jeg synes er kjempespennende. Å skrive en doktorgrad er nybrottsarbeid, og det er veldig givende å finne ut ting som ingen andre har oppdaget før. At jeg får gjøre dette i et miljø av andre som har lignende interesser er selvsagt en ekstra bonus. 

I tillegg vil jeg trekke fram friheten man har som stipendiat. Det er få jobber hvor man har den samme muligheten til å velge arbeidsoppgavene sine selv, samt rekkefølgen man skal gjøre dem i. Det kan jo også være utfordrende å måtte organisere arbeidsdagen helt på egenhånd, så selvdisiplin er helt klart en fin egenskap å ha om du vil skrive doktorgrad. 

– Hvordan er utdanningen fra HF relevant i denne jobben?

– Min doktorgrad er på mange måter en fortsettelse av masteroppgaven jeg skrev ved UiO, så det sier seg selv at utdanningen jeg har tatt er helt nødvendig for det jeg jobber med i dag.

Når det er sagt tror jeg også det å studere klassisk filologi gjør en usedvanlig godt forberedt på tilværelsen som doktorgradsstipendiat. Det å lære seg et nytt, og attpåtil dødt, språk helt fra bunnen av kan innimellom være innmari frustrerende, men til syvende og sist er det en veldig nyttig øvelse, som senere gjør deg god til å arbeide hardt og utholdende i møte med vanskelige oppgaver. Det å analysere språk og tekster har også gitt meg evnen til å tenke kreativt, noe som hjelper meg nå når jeg skal forme mitt eget forskningsprosjekt. 

– Hva er ditt beste tips til ferske studenter som tenker på jobbmulighetene etter studiene?

– Hvis du vil gå videre med en doktorgrad er mitt aller beste tips å ta kontakt med fagmiljøet, samt tidligere studenter som kanskje har gjort det samme. Klassiske språk er et lite og dermed forholdsvis oversiktlig miljø ved UiO (og i Norge for øvrig!), så det er lett å komme i kontakt med spesialistene innenfor feltet. Halve jobben når man vil ta en doktorgrad er å finne ut hvor man vil ta den, hvilken veileder man vil jobbe med og hvilke prosjekter som kan være aktuelle, og der har fagmiljøet masse erfaring en bør benytte seg av. 

Hvis du ikke vil jobbe innenfor akademia tror jeg det viktigste du kan gjøre er å huske at en bachelor eller master i klassiske språk ikke bare gir deg kompetanse innenfor gresk og latin. Det høres banalt ut, men det mest verdifulle man lærer når man studerer klassisk filologi er å lese godt, og det er faktisk ganske vanskelig. Det å lese gresk og latinsk litteratur gjør deg i stand til å tenke kritisk, løse problemer og behandle kompliserte tekster for å hente ut viktig informasjon. I tillegg er det få ting som krever så mye tålmodighet og selvdisiplin som det å lære seg et dødt språk, og det er ferdigheter de fleste arbeidsgivere setter pris på. 

Flere karriereintervjuer