Tema for høstens episoder av Undervisningsplikten er arbeidslivsrelevans.
Gjester i denne episoden er Johan Tønneson, som representerer underviserne, og Iris Furu, tidligere HF-student som nå er forlagsredaktør i Aschehoug.
Gunn Enli begynner med et aktuelt tema og spør hvem språkekspertene i studio anser som de beste på retorikk i årets valgkamp.
Johan Tønneson skiller mellom retor, altså taleren, og retorikken. Han påpeker at han ikke er imponert over Sylvi Listhaug, men at Audun Lysbakken og Guri Melby har gjort inntrykk.
Iris Furu peker på Bjørnar Moxnes, fordi hun mener han vektlegger og skaper dialog.
Tønneson har nylig mottatt UiOs utdanningspris, blant annet for at bachelorprogrammet i Klart Språk, som han jobber med, har høy arbeidslivsrelevans og godt samspill mellom lærere og studenter.
Han er glad for muligheten til å følge en gruppe genuint interesserte studenter over tid. I programmet har de justert kursen underveis, gjennom å tilpasse språk og form på undervisningen.
Furu begynte på masterprogrammet i retorikk og språklig kommunikasjon, etter å ha tatt en bachelorgrad i Bergen. Hun valgte programmet fordi hun hadde hørt at de drev med faglig nybrottsarbeid. Utvalget av tekster appellerte til henne, og hun opplevde at studentene ble tatt på alvor.
Prisen var en motiverende faktor for fagmiljøets arbeid med programmet, forteller Tønneson.
Furu er forlagsredaktør og trekker frem erfaringen med å lese tekster grundig, fra alle perspektiver, som spesielt nyttig for jobben. Hun skrev masteroppgave om NAV-skjemaer, som er helt andre tekster enn det hun jobber med i dag.
Tønneson og Furu snakker om modell-leseren, som er et nyttig verktøy når Furu skal utvikle nye bøker for forlaget.
Modell-leseren er et leserforbilde, som leseren strekker seg mot for å lese teksten riktig. For å selge bøker må man treffe leseren, det handler om å tenke over hvilke forkunnskaper teksten forutsetter.
Enli spør om det er noe ved studietiden som kan kritiseres.
Furu påpeker at arbeidslivet føles abstrakt når man studerer, men at klarspråkprogrammet oppretter nyttig kontakt mellom studentene og relevante aktører i arbeidslivet. Slik blir de bedre drillet på å vise hvordan deres kompetanse er arbeidslivsrelevant.
Tønneson trekker frem at de bruker autentiske tekster i undervisningen.Nå bruker de tekster fra Folkehelseinstituttet, NAV og Skatteetaten.
Argumentet for klart språk er ofte økonomisk - det handler om å redusere antall telefoner. Men Tønneson trekker også frem at det handler om rettsikkerhet og om medborgerskap.
Furu skulle gjerne hatt bedre muligheter for tverrfaglig samarbeid mellom språk og teknologi. Det er viktig å forstå mer av det tekniske rammene tekster produseres innenfor, påpeker hun.
Enli anerkjenner at det er utfordringer med strukturelle barrierer for å få til de gode tverrfaglige koblingene og takker for innspillet.
Furu trekker frem gjennomgangen av masteroppgaven med sensor Tønneson som en viktig erfaring.
Tønneson husker tilbake til da Furu var student og peker på opplevelsen av å se en student vokse som en «vidunderlig opplevelse».