Studiedekan Gunn Enli har besøk av Karl Kristian Bekeng, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og Solveig Tynkkynen, førsteårsstudent på Filosofi, Politikk og Økonomi (FPØ).
Det er tidlig på morgenen, og Gunn Enli starter samtalen med å spørre om forskjellen mellom arbeidsliv og studiehverdagen når det gjelder å stå opp om morgenen.
Da han var student, som Bekeng lenge hvis han kunne, men nå må han opp tidlig hver dag. Tynkkynen synes klokken åtte er tidlig, for hun er ikke en morgenfugl, men pleier være på Blindern mellom 9 og 10.
Frihet kjennetegner studielivet, men Tynkkynen prøver å ha rutiner og være på Blindern hver dag når hun kan.
Bekeng jobber innenfor politikk, hvor det også er sene kvelder og tidlige morgener i intense perioder. Det kan ligne skippertaksperioder i studietida.
Han er ny i jobben som statssekretær. Jobben handler om å gjennomføre politikken i regjeringens Hurdalsplattform, møte interessegrupper og jobbe opp mot Stortinget. Helseminister Ingvild Kjerkhol delegerer oppgaver til statssekretærene.
Bekeng jobbet tidligere som politisk rådgiver for Ingvild Kjerkhol. Mens som statssekretær er han politiker, ved at han representerer regjeringens politikk.
Enli forteller om en statssekretær som besøkte HF og introduserte seg som «buss for tog». Bekeng har også hørt betegnelsen «vandrende skuffelse». Man er gjerne en halvgod erstatning, men kan også ha ansvar for tunge saker, samt følge saksfelt over tid.
Tynkkynen går første semester av bachelorgraden Filosofi, politikk og økonomi (FPØ) og synes arbeidslivet fortsatt virker fjernt.
Studiet har blitt kalt statsministerskolen, noe Solveig er usikker på om passer veldig godt. Men hun mener hun lærer viktige ting om politikk.
Bekeng studerte antikk kultur og tradisjon. Han studerte latin og historiefag ved siden av hverandre, i tillegg til andre fag han syntes var spennende og morsomme. Han ble fanget av latin og tok en master i det. Han var en aktiv student og var også med på Studentersamfundet og studentradioen Radio Nova. Siden tok han juss ved siden av jobber.
Enli påpeker at dette er ambisiøst og ber han fortelle om hva som var spennende med politikken.
Bekeng var opptatt av studentene som en egen offentlighet og engasjerte seg mye. I arbeidslivet savnet han en boble av engasjerte folk som vil endre samfunnet, og ble mer aktiv i Arbeiderpartiet. Så søkte han jobben som politisk rådgiver på Stortinget.
På spørsmål om hvordan studiene har vært relevante for jobben han har fått, påpeker Bekeng at juss er allsidig og anvendelig, mens man må argumentere mer tydelig for hvordan HF-fagene er relevante. Både tekstforståelse og –analyse, samt å forstå og avkle argumenter er veldig nyttig i politikken. Å lese filosofer som Cicero, eller Kant og Hume, er en trening i å forstå argumenter. Han tror det å lese og produsere tekst er både nyttig og etterspurt i arbeidslivet.
Tynkkynen valgte FPØ fordi det er et tverrfaglig og lite studieprogram. Slik kan hun få lese flere av sine favorittfag og få et tett studiemiljø og en gruppeidentitet. Hun vet ikke hva hun vil jobbe med, men vil antagelig studere økonomi videre.
Enli spør hvordan tverrfaglighet er relevant i politikken. Bekeng ser at tverrfaglighet er viktig i arbeidet i Stortinget – hvor man jobber på tvers av komiteer med sine logikker, systemer og fagspråk.
Han forteller at da han gikk på Blindern var han og mange andre studenter opptatt av dannelse, en debatt som ble satt i gang av Bernt Hagtvedt og «dannelsesutvalget». Det handler om å ta fag innenfor andre studieretninger og å gå på foredrag fra andre felt, om å klare å snakke med folk fra andre felt.
For Tynkkynen er ikke dannelse et like relevant begrep, men hun ser verdien av å lære perspektiver fra flere fag, slik de særlig gjør på innføringsemnet i FPØ. Her får de innsikter fra statsvitenskap, økonomi og filosofi for å gå i dybden på bærekraft og klima.
Bekeng synes dette høres spennende ut, og husker også emner hvor de fokuserte på et tema, men med perspektiver fra flere fag.
Gjestene tror kunnskap om bærekraft er viktig for framtidas arbeidsliv. Bekeng påpeker at det er behov for mange typer arbeidskraft, og at noe av det viktigste er at arbeidskraften er tenkende og innovativ, ved at alle arbeidstakere ser muligheter til å gjøre endringer på sin arbeidsplass. Dette tror han er vesentlig for å nå målene i Paris-avtalen.
Hans råd til Tynkkynen for framtida er å prøve litt forskjellig, fordi man lærer mye om mulighetene sine ved å jobbe flere steder. Selv har han jobbet i Helsedirektoratet, og tror direktorat er nyttig steder for å lære om hvordan politikk fungerer. Samtidig mener han det er viktig å være tilstede i studietida – med høyere utdanning får uansett de fleste jobb, så man trenger ikke bekymre seg.
Tynkkynen er aktiv på studentutestedet U1 og ser at det skjer mye sosialt på Blindern nå som det har åpnet igjen etter nedstengelsene under pandemien.
Enli spør om råd for å forbedre arbeidslivsrelevansen i studiene.
Tynkkynen understreker at studentene må ha fysisk undervisning. Selv har hun ennå ikke vært på en fysisk forelesning, noe hun tror påvirker muligheten for å bli kjent med andre. Ellers er hun fornøyd med studiet.
Bekeng mener det er viktig å understøtte studentlivet. Han tror også at det er nyttig å ha kontakt med arbeidsgivere, for eksempel gjennom mindre jobber, praksis, eller lignende. Selv kom han inn i Helsedirektoratet gjennom et kort oppdrag.
Tynkynen jobber som turntrener, men vil kanskje ha en mer relevant jobb ved siden av studiene etter hvert.