Lytt til podkasten her.
Gunn Enli starter høsten med en live- versjon av Undervisningsplikten på kafé Niels på Blindern.
Gjest er Kristin Clemet, leder for Civita, tidligere forsknings- og utdanningsminister, og styremedlem for UiO.
Clemet forteller at hun studerte på NHH- Handelshøyskolen i Bergen, hvor det var et godt studiemiljø. I dag ville hun heller valgt å studere juss - selv om det ikke hadde vært like morsomt, ville hun hatt mer bruk for det.
Enli spør hva Clemet synes om UiO etter å ha blitt styremedlem. Clemet sier hun mener UiO er Norges beste universitet. Det er sterkt forskningsuniversitet, og hun mener universitet har blitt bedre på innovasjon, tverrfaglighet, internasjonalt arbeid, kontakt med samfunnet og å ta kunnskap i bruk, enn da hun var statsråd for 15 år siden.
Den administrative styringslinjen virker også veldig godt ifølge Clemet. Det styret får lagt frem er veldig godt.
Hun ser forbedringsmuligheter når det gjelder gjennomføring for studenter, å bryte ut av silotenkning og å heve kvalitet på ledelse i organisasjonen.
Hun ser et dilemma når det gjelder omfattende administrasjon, kontroll, osv. - som er nødvendig, og ser at det er en stor organisasjon - med avstand fra styret til ulike deler av UiO.
UiOs styremøter er åpne, noe Clemet er kritisk til. Hun viser til en doktorgrad om åpne styremøter i kommunestyrer, hvor forskeren finner et «åpenhetsparadoks», som innebærer at åpne møter gir mindre åpenhet. Hun referer til lignende problematikk rundt åpne søkerlister til lederstillinger i offentlig sektor, hvor prosessene er mindre åpne som følge av krav til åpenhet. Clemet mener styrer avhenger av tillit, kollegialitet og mulighet for å prøve og feile. Et godt styre har institusjonens beste som mål, og avhenger av gode diskusjoner, tror Clemet.
Hun frykter at viktige avgjørelser tas i andre fora pga denne problematikken, og tror det blir dårligere styrearbeid av det. Hun har fått mye positiv tilbakemelding på utspillet, men ikke offentlig.
Clemet introduserte kvalitetsreformen. Hun forklarer at bakgrunnen var oppfatninger om lav kvalitet, og en utredning fra Mjøs-utvalget, og forslag fra tidligere statsråd Trond Giske.
Det var en studie- og styringsreform som det var bred enighet om på Stortinget, og god oppslutning om i UH-sektoren. Implementeringen gikk bra, og den var fullfinansiert.
Clemet sier mye ble bedre, men ikke alt. Hun mener for eksempel at nye kriterier for å bli et universitet ble forvandlet til distriktspolitikk, noe hun var imot.
Hun tror også potensialet for bedre gjennomføring ikke er oppnådd.
Clemet ser et dilemma ved desentralisering, og har tro på differensiering. Hun ser vanskelig for seg at alle små miljøer i Norge kan ligge i kunnskapsfronten. Samtidig gir digitalisering mulighet for å være flere steder.
Hun peker på urbanisering og sentralisering som to viktige, men forskjellige, tendenser, og forteller hva hun ser som dilemmaer ved disse.
Enli spør Clemet om UiO bør satse mer på etter- og videreutdanning. Clemet mener at den bør være mer etterspørselstyrt. Hun påpeker at lav arbeidsledighet er tegn på relevans i utdanningene.
Kontakt mellom utdanning og næringsliv er viktig, og Enli og Clemet snakker om muligheter for bro mellom humaniora og næringsliv, inspirert av Danmark. Praksis og ordninger med folk fra arbeidslivet er også nevnt.
På spørsmål om kritisk tenkning er blant de viktigste ferdighetene i arbeidslivet, svarer Clemet at hun tror det blir viktig og mer vanlig å trekke inn medarbeidere som kan stille kritiske spørsmål.
Fremover tror Clemet gjennomføring blant studenter og tilknytning til samfunnet blir viktig strategisk, og hun er spent på hvordan den økonomiske situasjonen vil påvirke sektoren , og hvordan UiO vil tilpasse seg nye rammebetingelser, i en tid hvor veksten som har pågått frem til nå, snur. Det blir viktig for UiO å tilpasse seg og bruke pengene smartere.