Čiktingeahpa / bøtenål

Čiktingeahpa eller bøtenål er et redskap som brukes til å knytte eller bøte fiskegarn. Tidligere var dette håndverket en del av fiskerens daglige oppgaver. De som hadde bruk for fiskegarn lagde det selv. Det ble laget av tauverk som ble knyttet i passe store masker, tilpasset den fangsten som var ønsket, om det var torsk, småsei eller kveite. Det var viktig at bøtenåla passet i hånden, var smidig og god å holde i og hadde riktig spenn, slik at tråden slapp lett og ga flyt i det repetitive arbeidet. Mange har minner om fedre eller bestefedre som satt i kjøkkenkroken og bøtte garn, noen har kanskje prøvd det selv, eller sett bilder av det i familienes fotoalbum. Kjøkkenet var tidligere et sentralt rom for overføring av kunnskap og ferdigheter i sjøsamiske samfunn, der folk jobbet og tok imot besøk og fortellinger ble fortalt. Å være i stand til å lage en god čiktingeahpa, bruke den effektivt til å lage gode garn, bruke garnet på gode fiskeplasser lokalisert gjennom generasjoners opparbeidede kunnskap, var viktig kunnskap for å bli en god fisker, kanskje høvedsmann. Når billige nylongarn kom på markedet ble det tidsmessig og økonomisk mer lønnsomt å kjøpe garn, istedenfor å lage dem selv. Med det forsvant også deler av kulturell kompetanse, som ble overført i det lokale fellesskapet.

I 1985 fikk Alta Museum inn et knippe bøtenåler som var eid og lagd av Knut-Oskar Valdemar Murberg i Store Lerresfjord, Altafjorden. En av dem er ekstra godt merket og dekorert med eierens og bostedets initialer, og samisk ornamentikk (se foto). I 33 år lå den oppbevart i museets magasiner sammen med ni andre bøtenåler, kun kategorisert som norsk kystkultur. I forbindelse med utstilling om tilbakeføring av samisk kulturarv i 2017, kom museet i kontakt med Knut Oskars slektning, Siv Malén Murberg. Hun har selv tatt vare på bøtenåler som hennes far hadde lagd og brukt, og andre sjøsamiske gjenstander. På den ene siden av bøtenåla til Knut-Oskar er initialene K.O.V.M risset inn med flott løkkeskrift, og mellom hver bokstav er det satt et trekantstikk, små trekanter skåret med kniv. På den andre siden er den merket med sted og tid, S.L.F (Store Lerresfjord) 1905. Trekantstikkene er satt mellom hver av bokstavene og etter dem i en samling på fire, med spissene mot hverandre, så de danner et kryss. Hva er dette? Dekor eller en tilleggssignatur? Hadde Knut Oskar en spesifikk intensjon med å legge til dette mønsteret? Dette er et mønster vi finner igjen i mange samiske gjenstander, og blir knyttet til relasjoner mellom individer, til kommunikasjon og samiske fellesskap.

I Alta Museums samling er fiskeredskaper og garnnåler av de tidligste registrerte gjenstandene. De fleste ble innsamlet på 1970-tallet og er i dag knyttet til både sjøsamisk kultur og norsk kystkultur. I dag får man kjøpt bøtenåler av plast. Noen er laget ut fra samme modell som denne fra museets magasin, og i ulike størrelser avhengig av maskestørrelsen på garnet som skal knyttes. Andre er tilpasset mer spesielle formål, som moardit / å skyte garn, det vil si å reparere kantene på ei not (Expression:skyte garn eller not – TermWiki (uit.no)). I samarbeid med lokale ressurspersoner om utvalg av samiske gjenstander og kuratering av utstilling, fikk museet ny kunnskap om objekter i samlinga. Det ble lagt ny informasjon til bøtenåla og den fikk ny verdi som museumsgjenstand. I museets nye utstilling er den et minnesobjekt som formidler sjøsamiske forståelser og verdier langs kysten av Nord-Norge.