Fuglelyder i en reiseskildring

I 1816 reiste den svenske arkeologen og zoologen Sven Nilsson (1787–1883) fra Sør-Sverige til Nord-Norge for å studere fugler. Reisen går nordover fra Lund til Bodø, og i dagboken skildrer Nilsson i detalj stedene han besøker, menneskene han møter og de mange fuglene han skyter og samler inn.

Mange av de ornitologiske funnene Nilsson gjorde i løpet av sin karriere, er presentert i samleutgivelsen Skandinavisk fauna (1820-1853) som kom ut i flere bind. Her inngår det som regnes som Sveriges første håndbok i ornitologi, Svensk Ornithologi eller Beskrifning öfver Sveriges Foglar (1824). Nilssons Dagboksanteckningar under en resa från södra Sverige till Nordlanden i Norge 1816 (1879) gir et interessant innblikk i hvordan han gikk frem for å samle inn ulike fuglearter og gjøre de ornitologiske funnene han senere skulle bli så anerkjent for.

Nilssons arbeid handlet ikke bare om å samle fuglene for å studere de ulike artenes anatomi. Dagboken viser også hvordan han gikk frem for å samle de ulike lydene til de forskjellige fugleartene han observerer under reisen til Nord-Norge. Uten mulighet for lydopptak, registrerer og samler Nilsson disse fuglelydene ved å herme etter dem gjennom skrift og bruken av lydmalende ord i dagboken.

Rødvingetrostens kvitter og rypens pipen beskriver han for eksempel slik:

“En okänd fogelstämma hördes, den var utan melodi; på de upprepade monotoona ljuden try, try, try, try, följde ett lågt qvitter tivitivili, så olikt det förra, att jag i början trodde det tilhöra en annan fogel. Han nedsköts och befans vara Rödvingetrasten (Turdus ilacus) som jag fångat i hundretals, men aldrig förr hört sjunga, af den orsak at han aldrig finnes i Skåne under vår- og sommartiden.” (Nilsson 1879, 61).

«Här började karlen låta höra et läte: i-ah! i-ah! i-ah!, något pipande genom näsen. Denne härmning af honans läte besvarades snart från småträden med ett rrrrrrack-ka-ka-ka-kah! Ka-ka-ka-kah! Åtföljdt af ett dofvare kawāu-kawāu!" (Nilsson 1879, 110).

Nilssons gjengivelse av disse fuglelydene i skrift viser hvilke muligheter - og begrensninger - man hadde for å samle, registrere og formidle lyd før det var mulig å gjøre lydopptak. Dagboksanteckningar er også et eksempel på hvordan immatrielle objekter fra Norden, slik som fuglenes kvitter, ble samlet inn og tilgjengeliggjort gjennom materielle gjenstander, slik som nettopp en reisedagbok.

Har du spørsmål eller kommentarer til teksten? Ta kontakt med Janicke S. Kaasa