Fiskebåten M/K Vally (1917). Et viktig symbol på den nordnorske kystkulturen

Under andre verdenskrig, høsten 1944, da tyskerne trakk seg tilbake fra Lyngenstillingen, ble det optert for den brente jords taktikk. Hele Finnmark og Nord-Troms ble beordret evakuert, alt gods, fe og løsøre ble fjernet og alle bygninger brent ned. I en fjord som ble fullstendig nedbrent, er M/K Vally et av meget få kulturminner igjen fra før krigen. Derfor fikk Vally i 2000 offisiell status som vernet og er i dag det eldste vernede fartøyet av denne typen i Finnmark. Vally er et flytende kulturminne og som tidligere fiskefartøy også et viktig symbol på vår nordnorske kystkulturarv.

M/K Vally som fiskefartøy

Vally var, med unntak av krigsårene, i kontinuerlig drift som fiskebåt fra 1917. Vally er en kravellbygd kutter med rett baug og lang hekk. Kravellbygging er en spesiell teknikk for å bygge skrog av tre til skip. Kjennetegnet er særegen glatt bordkledning og et indre rammeverk, en skjelettkonstruksjon, med større styrke og stivhet enn fartøyer bygd i skallkonstruksjon eller klinkbygging. Skroget har furuplank overvanns og bunn av gran. Målene er 42 fot lengde og 13.7 fot bredde. Fartøyet ble bygd for seil og motor, selv om skrogfasongen ble bygget som en seilkutter. Hun ble bygget på den tiden da motoren var i ferd med å overta som hovedfremdriftsmiddel, og i dag står det fremdeles en motor av typen 30/55 Hk Volda fra 1962 ombord.

Fartøyet er bygd for å gjøre fisket praktisk gjennomførbart og med vekt på sikkerhet, og den lille størrelsen gjorde at den lett kunne driftes av to menn. Den første tida ble Vally brukt til fiske lokalt. Torskefiske var dominerende, mens sildefiske og sei var mindre stabilt, og det ble fisket for salg. I Altafjorden var det også innsig av laks som kunne fiskes på vei til gyteplassene (Schmidt 2023). Seinere ble Vally også brukt på Lofotfiske, og kveite- og torskefiske med garn og line på Nordbanken og Nordkappbanken.

Vally kan dele mye kunnskap om det nordiske og nordisk kystkultur. Fiske var tradisjonelt et mannsdominert yrke. Det har eksistert tradisjonelle forestillinger blant fiskere om at det betød ulykke å ha kvinner om bord i en fiskebåt. Min far (Snorre Øien) kunne beskrive hvordan fiskerne i havna i dypt alvor knyttet en fille på en stav som de dyppet i bensin og tente fyr på for å brenne bort ethvert spor av en kvinnes tilstedeværelse, før de rodde fisk. «Du må ta å brenne her, for ja ho va attåt rekka …» Og om kvinnfolk skreva over garnet måtte det skvettes sprit på. Men slik min far oppfattet det, var dette ikke gjort i sterk overtro, men som noe fellesskapsskapende, utført med humor og glimt i øyet. Og hvorfor så mange båter omtales som hunkjønn og har damenavn, kan kanskje forklares med at fiskerne ofte gav navn til fartøyene etter sine koner, som de forlot hjemme under fisket.

M/K Vallys krigshistorie

Under andre verdenskrig 1941 ble Vally beslaglagt av tyskerne til deres bruk, men eierne laget «motorskade» slik at tyskerne aldri fikk start på motoren. Fartøyet ble forsøkt reparert, men etter et år på slipp i Kåfjord, ble M/K Vally levert tilbake til sine eiere og ansett av tyskerne som ubrukelig. Båten ble slept til Storsandnes der det lå gjennom resten av krigen til evakueringsordren kom høsten 1944. Den tekniske sabotasjen kan ses på som et symbol på stille, men sterk folkelig motstand mot okkupasjonen, så tyskerne ikke skulle kunne benytte seg av fartøyet.

Tyskerne valgte den brente jords taktikk, hvor målet var å legge alt øde for å unndra motparten alle hjelpemidler og ressurser. Siden alle bygninger skulle brennes, måtte befolkningen evakueres sørover. Mange lokale båter ble modifisert for å kunne romme så mange mennesker som mulig og brukes i evakueringsferden. Eieren av Vally, Jens B. Digre, gikk om bord, med sin egen og flere andre familier, for å bli evakuert til Lødingen. Siden Vally hadde en antatt motorskade kunne hun ikke gå for egen maskin, men ble slept av kutteren «Duen» ut Altafjorden. Da de hadde gått gjennom Stjernsundet, og ikke lengre var synlige fra land, gjorde de klar motoren (reparerte «skaden»), og etter litt hosting var livsnerven tilbake i Vally igjen.

Istandsetting eller ilandsetting

Det ligger i museets samfunnsoppdrag å ivareta fartøy som dokumenterer en viktig nasjonal næringsvei som kystfiske. Når et fartøy endrer status fra bruksfartøy til samlingsfartøy ligger helt nye premisser til grunn, hvor ivaretagelse er framtredende og hvor istandsetting og tilbakeføring må gjøres etter antikvariske prinsipper, for å minimere inngripen i fartøyets opprinnelige utforming og tilstand.

Det er utfordrende og kostbart å ha en stor, flytende gjenstand som dette i samlingen, fordi den krever kontinuerlig ivaretagelse. Det er en visjon innen kulturminnevern at bruk er den beste form for vern, heller enn at vernede fartøy blir stående på land som tomme skall. Vårt mål ved Alta Museum er å holde dette verneverdige fartøy flytende og drifte det i samarbeid med den entusiastiske venneforeningen Vallys Venner, som ble stiftet i 2007.

Akkurat nå (vår 2023) skrives et nytt kapittel i historien om M/K Vally. Fartøyet er i en prekær tilstand med akutte fukt- og råteskader. Museet har i seks år søkt Riksantikvaren og flere andre private og offentlige kilder om støtte til istandsetting. Men, da støtte til istandsetting så langt er uteblitt, er vi nå i en situasjon hvor vi vurderer å sette fartøyet på land. Dette er ikke noe vi ønsker ved Alta Museum, siden et ilandsatt fartøy er vanskelig å gjøre sjødyktig igjen, og for oss har fartøyet større formidlingsverdi flytende.

Vår framtidige visjon for M/K Vally

M/K Vally har en plass i mange hjerter blant de eldre i Altas befolkning og mange er på «fornavn» med henne. Hun er fra en tid da fiskefartøy som denne, med den umiskjennelige dunk-dunk lyden fra Voldas ensylindrede semi-dieselmotor, var vanlig på fjorden. Kyst- og fjordfiske har tradisjonelt vært den viktigste næringsvei i midtre og ytre deler av Altafjorden.

I tråd med Riksantikvarens strategi om at kulturminner skal bevares, brukes, utvikles og oppleves ønsker vi ved Alta museum å fremme bruk av M/K Vally, så snart fartøyet er istandsatt.  M/K Vally er den ideelle arenaen for spennende museal formidling av kyst- og båtkultur. Ved å faktisk delta i fiske på Altafjorden, fiske, sløye og spise fisken om bord. 

Fartøyet skal drives ikke-kommersielt med faste, årlige midler fra Alta Museum og med dugnadsinnsats fra Vallys Venner. Vi planlegger å gjennomføre korte båtturer i nærområdet om sommeren, med opptil seks medseilere, hvor båten føres av to medlemmer fra foreningen Vallys Venner. 

 Vi har båtplass i Urnesbukta ved Alta Havn, hvilket gjør Vally tilgjengelig for Altas lokalsamfunn. Vi planlegger arrangementer med «Åpen båt» på fine sommerdager i Altas båthavn. Da kan folk gå om bord, høre historier fortalt av folk med kjennskap til båtens historie, delta i å knytte knuter og gå under dekk, og slik bli kjent med Vally, så hun kan leve videre og fortsatt ha en plass i hjertene til Altas befolkning.