Frida Hansens "Hesteblomster"

Frida Hansen (1855-1931) vevde den transparente portieren Hesteblomster i 1900, et dørforheng som viser løvetenner i alle livets stadier. Blomsterknopper, fullt utsprungne blomster, fnokker og visne blomster står side om side med blader og stilker, og mellom blomstene er det åpninger i veven hvor man kan se det som befinner seg bak teppet. Omgivelsenes skiftende lys og bevegelser danner bakteppet for de vevde løvetennene, noe som fremhever blomstenes foranderlighet og deres jevne, kontinuerlige vekst.

Transparentvevingen sprang ut av Frida Hansens eksperimentering med den gamle norske veveteknikken på oppstadvev. Hun spilte en viktig rolle i 1890-tallets vevrenessanse, der hun gjenoppdaget gamle norske veveteknikker og oppskrifter på plantefarger, og dette la grunnlaget for hennes videre arbeid. Her hjemme ble hun likevel kritisert for ikke å være norsk nok, på grunn av hennes sterke forbindelser til europeisk art nouveau og hennes ulike internasjonale innflytelser. Dette påvirket mottakelsen av verkene hennes. Mens norske museer kun kjøpte inn et lite antall av vevnadene hennes, kjøpte museer og samlere i utlandet mange av hennes viktigste billedtepper og transparente portierer. I dag er Hesteblomster en del av samlingen til MAK – Museum für angewandte Kunst i Wien, Østerrike.

Art nouveau var en kunstnerisk stil som vektla naturens skjønnhet, og den var sterkt inspirert av Charles Darwins evolusjonsteori. Dette passet godt sammen med natursynet i japansk estetikk, strømninger som ble viktige i europeisk kunst og kultur etter at Japan åpnet landets grenser for handel i 1854. På samme måte som evolusjonsteorien ga rom for anerkjennelse av hvordan levende vesener alltid endrer og utvikler seg i relasjon til omgivelsene, innebar den japanske estetikken også kontemplasjon over et levende vesen eller en gjenstands skiftende natur.

Frida Hansens måte å presentere løvetenner på leder dermed tankene til ikebana, japansk blomsterkunst, der målet er å «la blomsten leve». Det dekorative blomstermotivet med løvetenner i alle livsstadier ligner den japanske måten å fange blomstens «essens» ved å kutte den ned på en måte som gjør at alle livsstadiene er til stede samtidig. Den japanske innflytelsen kan også ha inspirert utviklingen av selve transparentteknikken. Japanske perleforheng og katagami, utskårne papirsjablonger der papiret og mellomrommene skaper et dynamisk samspill, kan ha gitt henne idéen om å skape åpne felter og gjennomskinnelighet i veven. I Hesteblomster blir blomstene «levende» mot den dynamiske og luftige bakgrunnen som skapes av disse mange små åpningene.

På samme måte som Darwins evolusjonsteori førte til en reevaluering av naturens endringsmekanismer, og dermed også menneskets plass i naturen, reforhandler også Hesteblomster kulturelt konstruerte grenser. Gjennom å forholde seg til konseptet «tid», og å kombinere evolusjonsteori, japansk estetikk og norske vevetradisjoner, synliggjorde Frida Hansen tidligere skjulte forbindelser mellom mennesker, natur og nasjoner, samt mellom veven og dens omgivelser.