Tørfoss kvengård

Gården Tørfoss/Kuivakoski i Reisadalen/Raisinvankka, i Nordreisa kommune/Raisin komuuni ble ryddet på 1750-tallet og vitner om den kvenske bosetningshistorien og kulturtradisjoner i Nord-Norge.

Allerede på 1700-tallet kom finskspråklige folk fra Finland og Nord-Sverige til Reisadalen/Raisinvankka, i Nordreisa kommune/Raisin komuuni og bosatte seg der. Kvenene var kjent som gode håndverkere som bygget sine egne hus, båter og laget sine egne redskaper. Gården Tørfoss/Kuivakoski ble ryddet på 1700-tallet av kvenske bosettere. Den første som ryddet Tørfoss, var Henrik, også kalt Heikka, Aronsen (født i 1808). Han ga navn til gården ca. 1830. Gården har vært i samme families eie i fem slektsledd. De livnærte seg som jord- og skogbrukere, elvefiskere og tjærebrennere, og det finnes flere tjæremiler på eiendommen.

Gården består av våningshus, bårstue, røykbadstu (sauna), driftsbygning og buer. Våningshuset er bygget i 1931, mens ei av de buene stammer fra 1700-tallet. Tørfoss er et viktig kulturminne i Nord-Norge siden Finnmark og Nord-Troms ble utsatt for den brente jords taktikk i 1944 som går ut på å ødelegge alt som kan brukes av fienden mens en selv rykker frem eller trekker seg ut av et område. Det er få slike gårder som finnes igjen i Nord-Norge.

Hovedbygningen fra 1931 er typisk for byggeskikken i dalføret, men har verandaer med et amerikansk preg som kom med en snekker som hadde vært der. Interiøret har flere typiske kvenske trekk, som karmer som heller innover med en renne under for å samle smeltevann. Under karmen er det en vannoppsamler. Dørene har spileinnsetninger, ikke setteinnsettinger som er vanlige i Norge.

Bårstua på Tørfoss kvengård er fra 1920 og er satt opp på grunnmuren av en eldre bårstue. Der finnes en bakerovn av murt gråstein og leire. Ovnen har plass til rundt 20 brød på en gang. Den ble brukt av både gårdens beboere og naboer. 

Røykbadstua er bygd etter den kvenske skikken i lafta tømmer og er plassert i god avstand fra de andre bygningene på grunn av brannfare. Badstua er en røykbadstue uten pipe, med røykovn som er typisk for kvensk kultur og byggeskikk.

Det som er spesielt med Tørfoss er at man ser utviklingen fra den kvenske gården på 1800-tallet, og fram til den typiske Reisadals-gården på 1900-tallet. Denne har hatt påvirkning fra både norsk og finsk byggeskikk.  Nordreisa kommune kjøpte gården på begynnelsen av 1980-tallet for et museumsformål. I dag eier Nordreisa kommune gården, men Nord-Troms museum forvalter den. I september 2019 ble gården fredet av Riksantikvaren som et viktig kvensk kulturminne og var et av de første i Troms av denne typen som ble fredet.

Har du spørsmål eller kommentarer til teksten? Ta kontakt med Kaisa Maliniemi.