Rosenmåker fra Nansens Fram-ekspedisjon

Midt ute i Nordishavet fikk Fridtjof Nansen tilfredsstilt en av sikkert mange lengsler; han fikk se, og attpåtil samlet inn ikke bare én, men åtte rosenmåker! Fuglene på bildet er to av disse unge rosenmåkene som ble samlet inn av Nansens «Fram»-ekspedisjon i 1894. Som representanter for det høyeste nord, med antatt hekkeplass nord for det som den gang var kjent land, var de en av mange viktige brikker i Nansens teorier om de nordligste områdene på vår klode.

Samlingene ved Naturhistorisk museum (NHM) i Oslo inneholder en rekke objekter innsamlet av Nansens ekspedisjon over Polhavet i 1893–96. I Fuglesamlingen finnes for eksempel tre av totalt åtte rosenmåker innsamlet på ca. 81°N i begynnelsen av august 1894. Synet av disse, for Nansen til da ukjente, fuglene langt oppi isødet må tydeligvis ha gjort inntrykk på ham, ettersom han beskriver hendelsen over flere sider i sin bok Fram over Polhavet (bind 1, 379-381), inkludert følgende følelsesladede utsagn: "Idag er endelig min længsel tilfredsstillet. Jeg har skudt Ross’s måke, tre stykker på én dag – den gådefulde beboer af det ukjendte nord…"

Dokumentasjonen av denne og andre arter på så høye breddegrader representerte selvsagt ny kunnskap i samtiden, og selv i dag er kunnskapen om denne artens utbredelse begrenset. Og, siden fuglene ble samlet inn og deponert i en samling som NHMs, kan disse fortsatt bidra med ny kunnskap. Selv om Nansen selvsagt hadde sine gode grunner til å samle dem inn, har det i årene som har gått siden kommet til et vell av nye metoder som muliggjør nye analyser av, og tilgang til kunnskap om, objektene.

For eksempel er det i dag mulig å foreta genetiske analyser som kan gjøre det mulig å besvare en rekke nye spørsmål tilknyttet både de enkelte objektene og arten de tilhører. Hvor kom for eksempel disse fuglene, som kun var noen uker gamle, fra? Og var rosenmåka like fåtallig den gang som den er i dag? Isotopanalyser kan kanskje si noe om dietten deres, som så kan sammenlignes med nålevende rosenmåker og kanskje belyse eventuelle endringer i utbredelse eller bestandsstørrelse.

Og selv om vi ved NHM naturlig nok er mest opptatt av selve objektene og hvilke naturvitenskapelige svar de kan gi oss, er det jo åpenbart at de kan danne grunnlag for forskning og analyse også innenfor andre fagfelt.

Har du spørsmål eller kommentarer til teksten? Ta kontakt med Lars Erik Johannessen.