Skandinavisme og forestillinger om en nordisk identitet
«Jeg er en Skandinav!» erklærte H.C. Andersen entusiastisk etter et besøk i Sverige i 1837. Han var en av mange i den panskandinaviske bevegelsen som begeistret oppdaget at de ikke bare var danske, norske eller svenske, men også en del av en større skandinavisk familie.
På midten av 1800-tallet var det mange som delte de skandinaviske sympatier, og som drømte om Nordens enhet – kulturelt og/eller politisk.
![Bildet kan inneholde: person, panne, smil, nese, kinn.](/tjenester/kunnskap/uionorden/konstruksjonen-av-norden/bilder/ruth-hemstad-2019.jpg)
Dagens forestillinger om «nordisk identitet» er formet og konstruert historisk. 1800-tallet – nasjonalismens århundre – var en særlig viktig periode i den prosessen, og skandinavismen som idé og bevegelse var av avgjørende betydning.
Ruth Hemstad er førsteamanuensis II i historie ved Universitetet i Oslo, historiker ved
Nasjonalbiblioteket og ekspert på 1800-tallet i norsk og nordisk historie.
Konstruksjonen av Norden
Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i?
I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag.
Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen – dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit – og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer?
Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid.