Bachelor Historie
Ingeborg Amadou Fossestøl
Kvinner og offentlighet i Nylænde 1887 og 1906
Kvinnekamp handler også om mot til å tre ut i offentligheten og til å heve stemmen. Med utgangspunkt i Nylænde – tidsskrift for kvinnenes saks første årgang fra 1887 og i tjuende årgang fra 1906 vil jeg se på hvordan kvinnene selv fremstiller sin inntreden i offentligheten. I 1887 er det en prøvende generasjon kvinner som tar ordet i Nylænde. I 1906, med både det kommunale stemmeretten fra 1901 og unionsoppløsningen fra 1905 i bagasjen, er Nylænde-kvinnenes selvsikkerhet og freidighet langt større. Hvordan har kvinnenes oppfattelse av offentlighet og av deres plass i offentligheten endret seg fra 1887 til 1906, og hvordan uttrykkes det i Nylænde?
Innlevering vår 2013
Vilde Nyland Søberg
Allmenn stemmerett, men ikke for alle. Fattigdom og stemmerett i Kristiania 1913-1919.
Allmenn stemmerett for kvinner og menn ble innført i 1913, men det var likevel ikke alle som fikk tilgang til stemmeurnene. Frem til 1919 ble personer som mottok fattigunderstøttelse suspendert fra stemmemanntallet, og fikk ikke utøvd sin stemmerett. I min oppgave vil jeg undersøke hva som skulle til for å få stemmeretten suspendert, og hvem som ble rammet av dette. Jeg vil undersøke manntallet for understøttede i andre distrikt, og se i valgmanntallene om de fattigunderstøttede har blitt suspendert fra å stemme.
Innlevering: vår 2013
Masteroppgave Historie
Ina Marie Ausland
JURKs historie 1974-2013
For snart 40 år siden gikk en gruppe kvinnelige studenter fra juridisk fakultet i Oslo sammen og startet JURK - Juridisk rådgivning for kvinner. Et av JURKS hovedformål var å gi gratis juridisk bistand innenfor blant annet økonomi, ekteskaps- og familiespørsmål, arverett og voldssaker. Gjennom det praktiske arbeidet så man hvordan lover og regler, som tilsynelatende var kjønnsnøytrale, på mange måter virket ulikt og på den måten var indirekte diskriminerende for norske kvinner. Et annet viktig formål for JURK var derfor å videreformidle kvinners faktiske rettslige situasjon gjennom rettspolitisk arbeid. Visjonen var, og er fortsatt, å bidra til at alle kvinner er bevisste sin rettsstilling og at likestilling blir praktisert; både gjennom praktisk rettshjelp og rettspolitisk engasjement.
Temaet for oppgaven er altså JURK og deres historie fra oppstarten i 1974 og fram til 2013. For at jeg lettere skal kunne danne meg et historisk overblikk over de nærmere 40 årene organisasjonen har eksistert, har jeg valgt å foreta en inndeling i tre tidsperioder:
- Periode 1: 1974-1980: Kritisk juss og kvinnekamp - de første årene
- Periode 2: 1981-1999: Hjelp i faste former
- Periode 3: 2000-2013: Nye utfordringer i et nytt årtusen
I hver av disse periodene vil jeg se nærmere på organisasjonens utvikling, endringer i kvinners rettstilstand, problemer og tematikk. Opprettelsen av JURK skjedde som nevnt på 1970-tallet, midt i den såkalte ”second wave of feminism”. Det vil derfor være relevant for meg å undersøke i hvilken grad aktivistene bak JURK lot seg påvirke av feministiske strømninger fra utlandet, især fra USA.
Innlevering: 2013
Ane Høyem
Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1920
Masteroppgaven handler om den norske kvinnebevegelsens internasjonale engasjement. Oppgaven er konsentrert rundt norsk deltakelse i de tre store internasjonale kvinneorganisasjonene: International Council of Women, The International Woman Suffrage Alliance og Women´s International League for Peace and Freedom.
International Council of Women ble stiftet på et møte i Washington i 1888. Selv om den norske kvinnebevegelsen var representert på stiftelsesmøtet, sluttet ikke Norge seg til organisasjonen før i 1904. Dette året ble også den norske kvinnebevegelsen medlem i The International Woman Suffrage Alliance. Denne organisasjonen hadde kampen for kvinnelig stemmerett som hovedsak. Midt under første verdenskrig ble også Women´s International League for Peace and Freedom stiftet i Haag. I Norge fikk organisasjonen navnet Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet.
I oppgaven ser jeg på forholdet mellom den norske og den internasjonale kvinnebevegelsen. Oppgaven skal prøve å gi svar på hvilken rolle de norske kvinnene spilte innenfor de internasjonale kvinneorganisasjonene, men også hvorvidt den norske stemmerettskampen ble påvirket av kvinnebevegelsens internasjonale engasjement?
Innlevering: høst 2013
Master - Gender Studies
Barbara Trojanowska
The United Security Council Resolution 1325 Twelve Years On – Norway vs. United States
A gender perspective in conflict and postconflict context was not regarded as highly important until the late 1980s. The situation changed after the Second (Copenhagen, 1980), the Third (Nairobi, 1985) and especially after the Fourth UN Conference on Women (Beijing, 1995) which emphasized the need to include a gender perspective in all critical areas. Responding to the increasing pressure from civil society organizations, the UN Security Council finally adopted the United Nations Security Council Resolution 1325 on Women, Peace and Security in October 2000. Although the adoption of the Resolution 1325 was the first crucial step on the way to ensure gender sensitive treatment in conflict and postconflict situations, the resolution has been commonly criticized for missing several provisions. For this reason, civil society organizations urged the UN member states to develop National Action Plans based on the resolution.
The master thesis aims to investigate the processes that led from the announcement of the Resolution 1325 to the adoption of National Action Plans in Norway and in the United States. Norway was one of the very few states that presented the National Action Plan on Women, Peace and Security relatively early - in March 2006. The United States, on the contrary, are one of the countries who were among the last to introduce the National Action Plan, in December 2011. The thesis will therefore focus on the influence of NGO communities on the adoption and implementation of the national strategy plans, and the role of the dialogue between the governments and civil societies in both Norway and the United States. Has it been an inclusive process? Have the civil society actors and experts been invited to create the national strategy plans based on the Resolution 1325? Have they been listened to? The thesis will be based on a collection of interviews with relevant civil society actors and government representatives – both in Norway and in the United States.
Date of submission: Spring 2013