Music on demand: Økonomi og opphavsrett i en digitalisert kultursektor (MUSEC) (avsluttet)

• Spilker, Hendrik Storstein; Kjus, Yngvar & Kiberg, Håvard (2022). Strømmekonserter - mer enn nødløsninger? I Eliassen, Knut Ove; Ogundipe, Anne & Prytz, Øyvind (Red.), Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder . Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-4350-1. s. 423–460. doi: 10.55669/oa140512. Fulltekst i vitenarkiv
• Maasø, Arnt & Spilker, Hendrik Storstein (2022). The Streaming Paradox: Untangling the Hybrid Gatekeeping Mechanisms of Music Streaming. Popular music and society. ISSN 0300-7766. 45(3), s. 300–316. doi: 10.1080/03007766.2022.2026923. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Why does music listening in streaming services seem tied to a superstar economy despite the plenitude of digital music? This article explores what we label the streaming paradox: the way in which plenitude at the outset produces narrowness as the outcome. Based on dissection of the interfaces of streaming services, interviews with stakeholders, and analyses of user data, the article introduces six key gatekeeping mechanisms (and concepts) at work in the platforms. These mechanisms are combined effects of algorithmic coding, interface design, and human curation and choices and serve as explanations for the streaming paradox.

• Kjus, Yngvar; Spilker, Hendrik Storstein & Kiberg, Håvard (2022). Liveness online in deadly times: How artists explored the expressive potential of live-streamed concerts at the face of COVID-19 in Norway. First Monday. ISSN 1396-0466. 27(6). doi: 10.5210/fm.v27i6.12398. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study was initiated as the pandemic erupted in the spring of 2020, triggered by our curiosity about the wave of Internet-mediated concerts which followed in the wake of COVID-19. The article examines what kind of social and cultural phenomenon these events were, and how their presentational and participatory potential was explored within a few, hectic spring months. Basing our analysis on interviews with 13 performers and four promoters in Norway, we find that the performances transcended traditional modes of live concerts in innovative ways, while responding to the stresses associated with the pandemic crisis. We identify three performance strategies, intimization, intensification and expansion, which in different ways rearticulated established modes of live musical expression by fusing them with the liveness of mediated communication.

• Kjus, Yngvar & Jacobsen, Roy Aulie (2022). Will the EU’s directive on copyright in the digital market change the power balance of the music industry? Views from Norway. . Nordisk kulturpolitisk tidsskrift. ISSN 1403-3216. 25(1), s. 28–42. doi: 10.18261/nkt.25.1.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The EU’s directive on copyright in the digital single market (the DSM directive) has been associated with pervasive transformations in the exploitation of copyright-protected work, particularly by holding online services, such as YouTube, more accountable for the music consumed by their users. The directive also features a series of other articles, however, suggesting substantial strengthening of the entitlements of songwriters and performers in the digitized music industry, such as the right to proportionate remuneration, the right to transparency in terms of how their work is exploited, and the right to have unfair contracts adjusted. But what kinds of change will the directive actually trigger for musicians? This article explores the notion of change by inquiring how people invested in different parts of the Norwegian music industry interpret the articles of the directive and what they expect from them. The study finds that the directive inspires music industry players to join forces in their struggles with online services, but that it goes on to challenge deep-seated power structures within the music industry in ways that also trigger opposition to the directive.

• Kjus, Yngvar (2021). Twists and turns in the 360 deal: Spinning the risks and rewards of artist–label relations in the streaming era. European Journal of Cultural Studies. ISSN 1367-5494. 25(2), s. 463–478. doi: 10.1177/13675494211044731. Vis sammendrag

  This article studies the contracts of labels and artists in the 2000s and 2010s in order to understand the conditions for creative work in a predominantly digital environment. It argues that contract negotiation is a key site for the exchange of creative and economic resources which is likely to reflect developments in the technological but also legal frameworks of the music industry. It presents analyses of contract documents from before and after the rise of streaming services, capturing the turn away from the album and towards the smaller project of the single, which, among other things, entails higher royalty rates for the artists but also increases their responsibilities for financing production. The article goes on to discuss the extent to which such shifts in the investments and returns of both creator and company should be accompanied by changes in the legal protections of creative work.

• Kjus, Yngvar (2021). License to stream? A study of how rights-holders have responded to music streaming services in Norway. International Journal of Cultural Policy. ISSN 1028-6632. 28(1), s. 61–73. doi: 10.1080/10286632.2021.1908276. Vis sammendrag

  This article rewinds a decade to reconstruct the arrival of streaming services and their impact on the music industry. It focuses on copyright holders and their experience with reaching out and getting paid via streaming, charting developments in the relationship between licensor and licensee such as the rise of direct licensing. The study is based on interviews with labels, publishers, collecting societies and interest organi- sations for composers and performers in Norway, where streaming caught on early. It finds that streaming services, with Spotify out in front, have led majors and indies to wage a war over rights and global market shares, while the ability of collecting societies to hang on to their bargaining cards now depends on the way in which on-demand access to music is legally defined. This article also concludes that, so far, these struggles have been easier on the composers than on the performers of music.

• Hagen, Anja Nylund (2021). Datafication, Literacy, and Democratization in the Music Industry. Popular music and society. ISSN 0300-7766. s. 1–19. doi: 10.1080/03007766.2021.1989558. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article frames the relationship between datafication and literacy as a key to understand participation, power, and processes of democratization in a platform–dominated music industry. Drawing upon a Norwegian surve (n = 555) and in-depth interviews with music-industry actors, the analysis demonstrates commercial benefits of data-usage, and why many have yet to take advantage of datafication’s possibilities. The article indicates that datafication creates and maintains a digital divide in the music industry, with service providers as gatekeepers, datafication a core activity, and data a prime commodity. And meanwhile, the data-literate partner achieves power and positioning, making data literacy a key resource in and of itself.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Music in Streams: Communicating Music in the Streaming Paradigm . I Filimowicz, Michael & Tzankova, Veronika (Red.), Reimagining Communication: Mediation (1st Edition). Routledge. ISSN 9781138498914. s. 210–225. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Chapter 13 – Anja Nylund Hagen’s ‘Music in Streams: Communicating Music in the Streaming Paradigm’ – looks at how streaming services have come to play such a major role in the culture industry, reaching vast audiences via a relatively new channel of information flows. The chapter focuses on music streaming and how streaming platforms are reshaping music industry practices and audience engagement.

• Towse, Ruth (2020). Dealing with digital: the economic organisation of streamed music. Media, Culture and Society. ISSN 0163-4437. doi: 10.1177/0163443720919376. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The intervention of digital service providers (DSPs) or platforms, such as Spotify Apple Music and Tidal, that supply streamed music has fundamentally altered the operation of copyright management organisations (CMOs) and the way song-writers and recording artists are paid. Platform economics has emerged from the economic analysis of two- and multi-sided markets, offering new insights into the way business is conducted in the digital sphere and is applied here to music streaming services. The business model for music streaming differs from previous arrangements by which the royalty paid to song-writers and performers was a percentage of sales. In the case of streamed music, payment is based on revenues from both subscriptions and ad-based free services. The DSP agrees a rate per stream with the various rights holders that varies according to the deal made with each of the major record labels, with CMOs, with representatives of independent labels and with unsigned artists and song-writers with consequences for artists’ earnings. The article discusses these various strands with a view to understanding royalty payments for streamed music in terms of platform economics, offering some data and information from the Norwegian music industry to give empirical support to the analysis.

• Maasø, Arnt & Hagen, Anja Nylund (2019). Metrics and decision-making in music streaming. Popular Communication - The International Journal of Media and Culture. ISSN 1540-5702. doi: 10.1080/15405702.2019.1701675. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Music streaming enables the tracking of listening behavior in more detail than any previous music-distribution format. While it is well known that streaming services collect troves of data, little is known about how stakeholders, including managers or label executives, make metric-based decisions and how they understand the impact of algorithms. The article uses anonymized interviews with music industry professionals, exploring how they use metrics in streaming services and examining their decision-making processes. The analysis concludes that they rely on a growing volume of data when making decisions about what to promote, and how. Nevertheless, most of the stakeholders focused on fairly simple metrics, such as salient spikes that were noticeable “at a glance.” When discussing these !ndings, we draw attention to the reinforcing feedback loops between metrics, data-based decisions and algorithms, questioning whether data!cation acts to intensify trending events and di"usion of new music.

• Kjus, Yngvar (2019). The Use of Copyright in Digital Times: A Study of How Artists Exercise Their Rights in Norway. Popular music and society. ISSN 0300-7766. doi: 10.1080/03007766.2019.1698206. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How do artists use copyright to further their creative ends? To approach this question, this article focuses on the relationship between artists’ appropriation of digital technology and exertion of their rights. In particular, it relates the evolving range of production tools and distribution services to the ways in which artists currently create musi- cal works and seek to exploit their economic as well as moral rights. Interviews with eighteen artists in Norway reveal a series of technology- mediated challenges to the ownership of one’s work, the recognition of one’s authorship, and one’s remuneration that demonstrate the need for open discussion of the ethical aspects of copyright in music.

Se alle arbeider i Cristin

• Hagen, Anja Nylund; Heian, Mari Torvik; Kleppe, Bård & Jacobsen, Roy Aulie (2021). Fra Plate til Plattform: Norsk musikk ut i verden. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202738525. 191 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Kjus, Yngvar (2021). Har internett gjort det vanskeligere å lykkes i musikkbransjen? [Radio]. NRK P2 - Studio 2. Vis sammendrag

  Selv om de fleste er enige i at strømmetjenester og sosiale medier er viktig for å nå et globalt publikum, kan også de samme plattformene begrense mulighetene for artister i dag. Forskere ved Univesitetet i Oslo mener musikkbransjen er rammet av digital ambivalens.

• Kjus, Yngvar; Hagen, Anja Nylund; Torvund, Olav & Maasø, Arnt (2021). Musikk, opphavsrett og internett. Vis sammendrag

  Vi ønsker deg velkommen til avslutningsseminaret til forskningsprosjektet Music on demand: Økonomi og opphavsrett i en digitalisert kultursektor (MUSEC) på torsdag 28. januar, kl. 09.00-10.30. På seminaret vil vi presentere våre undersøkelser og funn knyttet til musikk, opphavsrett og strømmetjenester. Vi har også invitert andre forskere til å presentere sine perspektiver på opphavsrettslige utfordringer, samt erfarne bransjefolk som vil være med å diskutere musikkbransjens utvikling i overgangen fra 2010-tallet til 2020-tallet. Siden vi må arrangere seminaret via Zoom har vi gjort programmet kort og effektivt. Derfor begynner vi nøyaktig kl. 9.00 og det er derfor fint om du logger på et par minutter før start (du kommer da til et venterom inntil seminaret starter). Du finner Zoom-invitasjonen nedenfor, under programmet til arrangementet. Vi ber om at lenken til seminaret ikke spres åpent på internett (deriblant på Facebook-vegger) av hensyn til faren for Zoom-bombing, men deling direkte til andre via f.eks. epost er helt fint. Dersom du får problemer med innlogging, ta kontakt med royaja@student.sv.uio.no. Seminarprogrammet: Del 1: Funn fra MUSEC-prosjektet: Musikk, opphavsrett og internett (9.00-9.30) Velkommen og kort presentasjon av seminaret og prosjektet - Forhandlinger om opphavsrett, Yngvar Kjus - Norsk musikk i verden (og verdens musikk i Norge), Anja Nylund Hagen - Opphavsrettslige utfordringer, Olav Torvund Del 2: Nordisk musikkbransje i et internasjonalt perspektiv (9.30-10.00) Keynotes: - Sebastian Felix Schwemer (Københavns Universitet): A Digital Single Market for creative works in the 21st Century: quo vadis? - Veronique Pouillard (Universitetet i Oslo): Intellectual property rights and music in the history project Creative IPR Del 3: Panelsamtale: Musikkbransjen i overgangen fra 2010-tallet til 2020-tallet (10.00-1030) Moderator: Arnt Maasø (Universitetet i Oslo) Panel: - Kathrine Synnes Finnskog (Music Norway) - Ole Henrik Antonsen (NOPA) - Erik Brataas (Arctic Rights, Amplify:Creatives) Vel møtt!

• Kjus, Yngvar (2021). Strømming gjør det vanskeligere å lykkes i musikkbransjen enn noensinne. [Internett]. www.hf.uio.no/imv/forskning/aktuelt.
• Kjus, Yngvar & Spilker, Hendrik Storstein (2021). Liveness in deadly times: How artists in Norway explored the expressive potential of live-streamed concerts at the face of Covid-19 .
• Kjus, Yngvar (2021). Bransjen bak scenen: Strømmetjenester og plateselskap får avgjøre hvem som kan leve av musikken. Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Hagen, Anja Nylund; Molde, Audun; Nathaus, Klaus & Mitrovic, Minja (2020). Panel: “The Impacts of the Covid-19 crisis on the cultural and creative sectors” .
• Hagen, Anja Nylund (2020). Kan datamaskiner lage hitmusikk? . [TV]. NRK Nyhetsmorgen. Vis sammendrag

  Hva skjer når kunstig intelligens blir del av musikkproduksjonen?

• Hagen, Anja Nylund (2020). DDE med direktestrøyma julemusikal. [TV]. Dagsrevyen, NRK1. Vis sammendrag

  Strømmekonserter produseres i ny form fram mot jul. Er formatet liv laga for framtiden?

• Kjus, Yngvar (2020). Vil ha opphavsretten ut av lukkede rom. [Fagblad]. Ballade.no. Vis sammendrag

  Kunne bandkonfliktene vi kjenner fra media og rettsvesenet de siste årene vært unngått? Møt forskeren som mener han har løsninga, etter å ha intervjuet norske artister om deres forhold til den komplekse opphavsretten.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Spotifys makt vokser i takt med nye lyttevaner . [Internett]. forskning.no.
• Hagen, Anja Nylund (2020). De som får folk til å danse sammen. [Internett]. ballade.no. Vis sammendrag

  – Det er ikke engang vits å sende en mail innenfor Ring 3, sier «bygderockerne» i Hardhaus. Men band utenfor storbyene er nå mer populære enn sine byrivaler og strømmer stort.

• Hagen, Anja Nylund (2020). TikTok som maktfaktor i musikkbransjen. [Radio]. Studio 2, NRK P2. Vis sammendrag

  Intervju om hvordan musikken står sentralt i det sosiale nettverket TikTok som nå begynner å bli en maktfaktor å regne med i musikkbransjen.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Norske artister bruker TikTok for å spre musikken sin. [Radio]. NRK P1, Dagens . Vis sammendrag

  Norske artister bruker TikTok for å spre musikken sin. Gjest: Anja Nylund Hagen Gjest: Ulrikke Brandstorp Programleder: Mathias Nylenna

• Hagen, Anja Nylund (2020). Bylarm: Å utvikle en artistkarriere i en digital økonomi. Vis sammendrag

  I 2019 initierte Kulturrådet det treårige utviklingsprosjektet Kulturøkonomi. Prosjektet har som mål å utvikle en styrket og helhetlig satsing på kulturøkonomi, kunstnerøkonomi og kreativ næring. Kulturøkonomiprosjektet ønsker å forstå hvordan kunstnere og institusjoner kan øke sine inntekter og nå ut til et større og bredere publikum. I denne bolken ser vi nærmere på hvilke muligheter norske artister har for å øke sine inntekter fra strømming, og ved å dykke ned i suksesshistorien til Astrid S tar vi praten om hvordan man bygger en vellykket musikkarriere. Sesjonen avsluttes med en panelsamtale der vi diskuterer hvilke muligheter og utfordringer det nye digitale musikkmarkedet skaper. Medvirkende: Sveinung Rindal (The Orchard), Halvor Marstrander (Interstellar Management) og Henning Mongstad (Kulturrådet). Paneldeltakere: Sveinung Rindal (The Orchard), Erle Strøm (HES), Hanne Hukkelberg (artist), Marte Thorsby (IFPI Norge). Moderator: Anja Nylund Hagen (Universitetet i Oslo (UiO).

• Hagen, Anja Nylund (2020). Spotifys makt vokser i takt med nye lyttevaner. [Internett]. UiO: Det Humanistiske Fakultet. Vis sammendrag

  På bare ti år har strømmegiganten Spotify tatt over musikkmarkedet. Nå styrer de din musikksmak og artistenes økonomi.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Hvilken musikk hører vi på i karantene? [Radio]. NRK P2.
• Hagen, Anja Nylund (2020). Hva gjør musikere når de ikke kan spille konserter? [Internett]. UiO: Det humanistiske fakultet. Sosiel medier. Vis sammendrag

  Hva gjør musikere når de ikke kan spille konserter? Anja Nylund Hagen deler HF-forskning hjemmefra: Om Spotifys makt i musikkbransjen og hva som må til for å tjene penger som musiker i dag.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Krise i musikkbransjen. [Fagblad]. musikknyheter.no. Vis sammendrag

  Strømmekonserter forsterker problemet

• Hagen, Anja Nylund (2020). Artister sprer musikken sin på TikTok. [TV]. Dagsrevyen, NRK1. Vis sammendrag

  Norske artister tar ikke i bruk TikTok i stor grad, men det blir muligens mer av det.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Fra TikTok til strømmetoppen. [Radio]. Nyhetsmorgen, P2. Vis sammendrag

  TikTok som promoteringsverktøy i musikkbransjen

• Hagen, Anja Nylund (2020). Forsker tror man vil se flere artister på TikTok . [Internett]. nrk.no. Vis sammendrag

  Melodi Grand Prix-vinneren lager egne danser til singlene sine på TikTok og oppfordrer folk til å slenge seg på. Det har vist seg være en vei til strømmetoppen for andre artister.

• Kjus, Yngvar & Hagen, Anja Nylund (2020). Music on (and in) demand: Negotiating and competing in streaming. Vis sammendrag

  This keynote asks what kind of negotiations that take place as music is made available for streaming and how the various players of the music business maneuver the competition in globalized markets. It presents findings from an industry-wide survey (N=556) and 35 qualitative interviews featuring Norwegian musicians, composers and intermediaries across different genres and roles. The aim is to highlight key developments in the practices and prospects of music streaming in recent years, both for creators and other industry professionals. The presenters are both part of the research project Music on demand: Economy and copyright in a digitised cultural sector (MUSEC), funded by the KULMEDIA program of the Research Council of Norway.

• Spilker, Hendrik Storstein; Kjus, Yngvar & Kiberg, Håvard (2020). Nødløsninger med langtidsvirkninger? Artisters og konsertarrangørers erfaringer med strømmekonserter.
• Hagen, Anja Nylund; Heian, Mari Torvik; Jacobsen, Roy Aulie & Kleppe, Bård (2020). Norsk musikkbransje – digitale pionerer i ambivalens. Ballade. ISSN 0332-5148. Vis sammendrag

  Norsk musikkbransje var blant de første i verden i å omstille seg til digital musikkdistribusjon. Men klarer de digitale pionerene å utnytte mulighetene til sin fordel?

• Hagen, Anja Nylund (2020). Topper lister: - Helt vilt Norske Delara rager på hitlistene i Tyskland, Sveits og Østerrike. [Avis]. Dagbladet. Vis sammendrag

  - Det er ganske crazy det som skjer nå. Det føles helt vilt at noe man har laget i studioet i Oslo har gjort det så bra internasjonalt. Det sier R&B-sanger Amanda Delara Nikman (23), best kjent som Delara, til Dagbladet. Siden fredag har singelen hennes «Checka» vært innom andreplassen på Spotify-listene i Tyskland, og tredjeplassen i Østerrike og Sveits.

• Kjus, Yngvar (2020). Book Review: "Women in the Studio: Creativity, Control, and Gender in Popular Music Sound Production", by Paula Wolfe. Popular Music. ISSN 0261-1430. 39(2), s. 373–375. doi: 10.1017/S0261143020000306.
• Kjus, Yngvar (2020). The record contract in flux: Developments in the agreements of artist and label in the time of music streaming.
• Hagen, Anja Nylund (2020). Ny rapport: - Digitaliseringen i musikkbransjen må profesjonaliseres. [Internett]. KulturPlot. Vis sammendrag

  røyt 10 år etter at strømmetjenestene ble innført, sliter fortsatt norske artister og bransjeledd med å utnytte denne teknologien. Rapporten «Digital ambivalens», som er utarbeidet av forskere fra Universitetet i Oslo og Telemarksforsking, gir et bilde av den norske musikkbransjen før korona og omtrent 10 år etter at strømming ble vanlig.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Det store skillet mellom digitale vinnere og tapere. [Internett]. ballade.no. Vis sammendrag

  Deler av norsk musikkbransje ser på strømming og digitale plattformer med stjerner i øynene. Andre ser bare utfordringer. Ytterpunktene skildres i fersk forskning – og skillene mellom musikksjangerne er store.

• Hagen, Anja Nylund (2020). – Vi kunne vært verdensledende . [Internett]. ballade.no. Vis sammendrag

  Norsk musikk må følges av bedre forhandlere når den skal ut i verden. Vinduet som verdensledere på strømming er i ferd med å lukkes for Norge. Slik lyder reaksjonene på fersk forskning om digitale utfordringer.

• Kjus, Yngvar & Spilker, Hendrik Storstein (2020). Introduksjon til seminar om musikk og medier i den digitale tiden.
• Hagen, Anja Nylund (2020). Krise og kreativitet - musikkbransjen og koronapandemien 2020 . Vis sammendrag

  Rapporten Krise og kreativitet i musikkbransjen - koronapandemien 2020 kartlegger de økonomiske konsekvensene av koronakrisen, hvilke offentlige tiltak bransjen har benyttet og hvilke nye musikkinitiativ som har oppstått som følge av krisen. Anja Nylund Hagen (PhD) fra Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo, er en av forskerne bak rapporten. Hun legger frem de viktigste elementene fra rapporten i første bolk av årets Pseminar.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Derfor kommer ny musikk i mye større grad som enkeltsingler. [Internett]. nrk.no. Vis sammendrag

  Musikkstrømmetjenestenes inntog i norsk musikkbransje har gjort at musikkbransjeaktørene og artistene har måtte omstille seg til hvordan publikum skal få tak i musikken, sier forsker Anja Nylund Hagen, ved institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Festivalsjef: – Strømmekonsertene er kommet for å bli . [Avis]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Nordmenn bruker mindre tid på digitale kulturopplevelser nå enn i vår. Men nesten én av tre vil betale for det.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Artister slipper låter i forkant av album. [Radio]. Nyhetsmorgen, P2. Vis sammendrag

  Distribusjon av musikk via strømmetjenester gjør det fordelaktig å slippe flere enkeltlåter framfor et album med mange låter samtidig.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Strømmetjenestene former hvordan musikk slippes. [TV]. Dagsrevyen, NRK1. Vis sammendrag

  Det er lettere å holde publikums bevissthet ved like, når musikk slippes som flere singler, spredt over tid.

• Kjus, Yngvar & Spilker, Hendrik Storstein (2020). Redaktører for spesialnummer om musikk og medier. Norsk Medietidsskrift. ISSN 0804-8452. 27(3). doi: 10.18261/ISSN.0805-9535-2020-03-01.
• Spilker, Hendrik Storstein; Kjus, Yngvar & Kiberg, Håvard (2020). Nødløsninger med langtidsvirkninger? Artisters og konsertarrangørers erfaringer med direktestrømmete "koronakonserter".
• Hagen, Anja Nylund (2020). Norske musikkforlag: Muligheter og utfordringer. Vis sammendrag

  flere år har musikkforlag vært mindre synlig i norsk musikkbransje. Den seneste tiden har forlagsvirksomhet vært i fremdrift, likevel vet store deler av norsk musikkbransje fortsatt ganske lite om hva et musikkforlag gjør. Norske musikkrettigheter er attraktivt for sterke internasjonale aktører som utfordrer forlagsvirksomhet i Norge. Hva skal til for at norsk musikkforlagsvirksomhet skal styrkes i norsk musikkbransje? Panelet innledes av Anja Nylund Hagen som er postdoktor ved Institutt for musikkvitenskap på Universitetet i Oslo. Hun skal vise til resultater fra forskningsprosjektet Music on Demand: Økonomi og opphavsrett i en digitalisert kulturbransje (UiO), som har undersøkt hvilke muligheter og utfordringer norske musikkforlag har for å utvikles og styrkes. Undersøkelsen har blant annet vist til at det er store kunnskapshull om hva forlag gjør og at gamle myter henger igjen. I dette panelet diskuterer norske musikkforlag hvordan de arbeider i Norge, og hva som skal til for å øke kunnskapen om og synligheten til norske musikkforlag. Panel: Philip Ruud (Cassette Publishing) Wendi Pendeza Kazonza (GILT) Stine Lieng (Warner Chappell Music Norway) Moderator: Anja Nylund Hagen (postdoktor ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo)

• Kjus, Yngvar & Spilker, Hendrik Storstein (2020). Lyden av digitalisering: Preludium om musikk og medier. Norsk Medietidsskrift. ISSN 0804-8452. 27(3), s. 1–10.
• Kjus, Yngvar & Hagen, Anja Nylund (2019). Musikkbransjen i strømmetiden.
• Hagen, Anja Nylund (2019). Taylor Swift og musikklansering på Instagram. [Radio]. NRK, P2. Vis sammendrag

  Taylor Swift har sluppet ny musikk og den har hun presentert ved hjelp av mystiske og hemmelighetsfulle bilder på instagram. Er det slik man markedsfører plater nå til dags?

• Hagen, Anja Nylund (2019). Facing the global music industry: Norwegian responses to the digitalisation of the music industry. Vis sammendrag

  This talk presents research from the project Music on demand: economy and copyright in a digitised cultural sector, University of Oslo. The talk discusses aspects of how digitalisation shape and develop the Norwegian music industry, in specific how digital media open up new global markets and increase the potential to reach international audiences with Norwegian music. At the same time, the digital music industry is characterised by new revenue flows, complex copyright issues, and new relationships between music stakeholders and online media. This means that musicians and fans, as well as the cultural content and cultural industries are linked in new ways, through new media. For music industry professionals to exploit these new media opportunities, this means that interaction and negotiation with a greater range of parties under new conditions is required. Inspired by production studies (e.g. Hesmondhalgh and Baker 2011), this project adapts an agenda of studying how different music industry professionals act and interact within a digitalised music industry context. Through a large quantitative survey conducted over the autumn and winter 2018, supplemented with interviews with managements, record labels, publishers and others, the project asks to which extent the digitalisation demands reconfigured activities and competences for those working with music, and how this involves innovation in the music industry. The study aims to give cross-disciplinary insights into Norway’s responses to the global challenges of the digitised cultural industries. The stay in Stockholm and Södertörn University is planned to add comparative aspects to the project with potential to enrich and fortify the conclusions. Despite Norway’s status as an early adopter of digital music technology, Sweden’s position as a big global player and the host of well-established international publishing houses and the global streaming-giant Spotify, makes it interesting to compare central aspects of the two neighbouring, yet very different global music markets.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Norsk musikk i internasjonale markeder. Vis sammendrag

  Musikkstrømmetjenester, sosiale medier og innsikt fra digitale plattformer er sentralt i dagens musikkdistribusjon og musikkproduksjon, men hvordan erfares den digitale virkeligheten for musikkbransjens aktører? Dette får vi svar på når resultater fra en stor spørreundersøkelse fra forskningsprosjektet MUSEC (UiO) for første gang presenteres. Omtrent 600 musikkbransjeaktører på tvers av sjangere, roller og virksomheter har deltatt i spørreundersøkelsen, som ble avsluttet i januar 2019. Resultatene viser hvordan musikkbransjen erfarer digitaliseringen med vekt på musikkeksport, endrede pengestrømmer, forhandlingsmuligheter og behovet tilskuddsordninger. Et funn viser for eksempel at 9 av 10 mener de som styrer strømmetjenestes spillelister har stor makt i dagens musikkbransje. Slik avdekker studien hvordan organisering, makt- og tillitsforhold også forskyves i en musikkbransje som blir stadig mer digital og global.

• Hagen, Anja Nylund (2019). En lesning av Engasjement og arrangement: Ei utgreiing om konsertarrangørar.
• Hagen, Anja Nylund (2019). Musikkbransjen er ikke så digital som vi tror. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372. 109(109), s. 31–31. Vis sammendrag

  Kun 44 prosent norske musikkbransjeaktører oppgir å bruke innsikt og data fra digitale plattformer i arbeidet med musikkdistribusjon. Dette tallet overrasker, og tyder på at digitaliseringen av musikkbransjen har mer å gå på.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Norsk musikk og globale selskaper. Vis sammendrag

  En sentral problemstilling for denne workshopen er forholdet mellom nasjonale medieselskaper og globale plattformer. Vi er interessert i hvilke muligheter og utfordringer ulike medieaktører ser i samarbeidet med globale plattformer, og hvilke løsninger man eventuelt ønsker seg fra politisk hold.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Digitalisering som utfordring for kulturindustriene .
• Hagen, Anja Nylund (2019). Norsk musikk i internasjonale markeder. Frokostseminar, Kulturdepartementet: Musikkeksport . Vis sammendrag

  KUD-skolen og avdeling for medier og kunst inviterer til frokostseminar 8. november klokken 09:00-09:45 med Anja Nylund Hagen om musikkeksport. Hagen er postdoktor ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo, og har nylig gjennomført en omfattende spørreskjemaundersøkelse og dybdeintervjuer med musikkbransjeaktører om deres eksportarbeid. Hun vil presentere resultater tilknyttet aktørenes arbeidsvirkelighet i den digitale musikkbransjen og deres opplevde utfordringer og muligheter. Undersøkelsen legger vekt på betydningen av nye medier og hvordan digitaliseringen spiller inn på arbeidsvirkelighet, forutsigbarhet, nye kompetanseområder, tillits- og maktforhold, samspill med staten, inntektsstrømmer, forhandlingsmuligheter, samarbeidspartnere osv. Undersøkelsen er gjennomført som en del av forskningsprosjektet MUSEC (Music on demand: Økonomi og opphavsrett i en digitalisert kultursektor), som er finansiert gjennom KULMEDIA-programmet i Norges forskningsråd. Hagens postdoktorstilling er en del av forskningprosjektet MUSEC og hennes forskningsinteresser omfatter skjæringspunktet mellom nye medier og musikk. Hun har tidligere vært tilknyttet forskningsprosjektet Sky & Scene, også ved UiO, hvor hun avla sin doktorgradsavhandling om bruk av musikkstrømmetjenester. Presentasjonen holdes noen uker før oppstart av eksportprogrammet Musikk ut i verden, som Innovasjon Norge gjennomfører i samarbeid med Music Norway, på oppdrag fra Kulturdepartementet. Eksportprogrammet er det fjerde i rekken. Det har vært gjennomført tilsvarende program for dataspill og arkitektur - og Litteratur ut i verden pågår enda.

• Kjus, Yngvar (2019). Is streaming streamlining copyright in music? .
• Maasø, Arnt (2019). The gaming and building of trust in music metrics. Vis sammendrag

  The datafication of music listening Over the last decade music streaming has become the dominant way of listening to music in many parts of the world, and is currently the single largest revenue source in the music business (IFPI, 2018). With the move form physical LPs and CDs to online listening, the possibility for tracking usage has become possible on a completely new scale, and with a multitude of purposes, from calculating revenue and equity, to decisions on what to release, where to tour, how to maintain a relationship between artists and fans. The shift from ownership- to access-based models of music distribution (Wikström, 2013), has hence led to datafication of music usage. Datafication as a term was first coined by Viktor Mayer-Schönberger and Kenneth Cukier in 2013 and describes a broad range of phenomena where our everyday life is quantified, analyzed, and becomes possible to track and used in predictive analysis. Van Dijk (2014) discusses datafication in relation to surveillance and “life mining” or “dataveillance” by social media platforms. Prey (2016) shows how datafication has become an important part of the business of streaming providers such as Spotify and Pandora, and how a multitude of data points are gathered, including adjusting the volume button, or skipping, and analyzed by the services, in order to make decisions and algorithmically based recommendations. This paper asks how different stakeholders in music business use metrics for different strategic purposes, and the role trust in metrics plays in decision making and everyday use. It is well known that access to the different data points from music streaming usage, and the resources to analyze these, varies greatly between different stakeholders. Only the streaming services themselves have access to all the data harvested by the service. Most have also devoted much resources and competence into analyzing and utilizing this data. While the three most powerful labels (with a market share of around 75% of the recorded music industry) also have tremendous resources, they only gain insight into the metrics pertaining the artists they represent and/or own the rights to (apart from the monthly grand total of streams, and various generalized insight). Furthermore, they receive only limited data about the users, not – for instance – personal data of each user, or the comprehensive listening history of each individual user, listening device etc. Smaller labels, managers, intermediaries and artists, have had much more limited access to the different music metrics. However, the last few years Spotify (in particular) has made more data available for artists, brands and other intermediaries, with increased flexibility to harness this. Datafication hence seems to have taken an increasing role, presumably in order to strengthen ties to the music business and capitalize on their

• Maasø, Arnt (2019). Streaming platforms and research in the Nordics.
• Hagen, Anja Nylund (2019). Superstar economy and the digitalised music industry . Vis sammendrag

  The term "Superstar Economy" refers to a theory stating that while digitaliization creates opportunites, it also demands vast resources in order to be a part of it. Will the digital economy give us less diversity? Or does it simply provide easier access to music, literature and movies, making art more profitable? For Arts Council Norway, this is a debate that needs both a national and a European perspective. And we start off by exploring two interesting aspects of the Norwegian cultural sphere: Despite being a small country with a small language market, a large number of books are written and published in Norway. Authors, publishers, bookstores and other industry actors are important for the scope and quality of production and distribution of Norwegian literature. But if the literature is to develop as it should, there must also be an active and committed literature policy. Meanwhile, Norway is a leading country when it comes to digitalization and streaming music. Recent numbers show that 9 out of 10 Norwegians are streaming music, and more than half are paying for these services. In 2017, 85 % per cent of sales revenue for recorded music in Norway came from streaming. Can the Norwegian literary policies and the Norwegian digital consumption of culture learn anything from each other? And what can we learn from the main players in the cultural sector themselves? In Frankfurt on October 18th, we will hear from Norwegian and international experts, writers and academics.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Napster. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Hagen, Anja Nylund (2019). strømmetjenester. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Vis sammendrag

  Strømmetjenester er tjenester som overfører medieinnhold over internett. «Å strømme» for eksempel film, bøker, video eller musikk, beskriver digitale overføringsprosesser av data i sanntid eller uten at brukeren trenger å laste ned innholdet. Gjennom internettapplikasjoner som kan brukes på både stasjonære og mobile medieenheter, for eksempel TV, nettbrett, smarttelefon, datamaskin og airplay-spillere, gjøres innhold tilgjengelig fleksibelt og fritt etter brukernes preferanser, såkalt on-demand.

• Hagen, Anja Nylund; Sandvik, Eystein; Witek, Julia; Nedrelid, Alma & Hovland, Torkjell (2019). Å bygge en karriere i musikklivet. Vis sammendrag

  Studier, nettverk, praksis – hva betyr mest for bygge en karriere i musikklivet?Hvordan oppleves kjønnsbalansen fra ulike ståsted i musikklivet og musikkbransjen, og hvorfor er det viktig å etterstrebe likestilling? Hvilken kjernekompetanse må man ha for å jobbe i musikklivet, og hvilke egenskaper fra en musikkbransjekarriere er overførbare til andre karrierefelt? Debattleder: Anja Nylund Hagen (postdoktor ved IMV) Med Alma Nedrelid (assisterende operasjef – Den Norske Opera &Ballett, ex-IMV) Eystein Sandvik (musikkritiker, NRK, ex-IMV) Julia Witek (bassist og vokalist i No. 4, ex-IMV) Torkjell Hovland (musikkritiker for bl.a. Jazznytt og Ballade og kommunikasjonsansvarlig i Oslo musikkråd, ex-IMV)

• Hagen, Anja Nylund (2019). Spotify. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Vis sammendrag

  Spotify er verdens mest brukte strømmetjeneste for musikk. Siden lanseringen i 2008 har Spotify opplevd stor vekst i antall brukere og popularitet. Våren 2019 registrerte Spotify over 100 millioner betalende abonnenter. Selskapet anslår at den totale lytterbasen overstiger 209 millioner aktive brukere når gratisversjonen inkluderes. Tjenesten tilbyr over 40 millioner lydspor i sin katalog, og utvikler fortløpende både tjeneste- og innholdstilbudet.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Tidal. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Vis sammendrag

  Tidal er en strømmetjeneste for musikk som ble lansert av det norske selskapet Aspiro i 2010 under navnet WiMP. Selskapet ble solgt til S. Carter Enterprises, blant annet eid av hiphop-artisten Jay Z i 2015, og fikk navnet Tidal, men har fortsatt kontor i Oslo. Tidal skiller seg fra andre on-demand strømmetjenester ved å være reklamefri. Tjenesten tilbyr heller et dyrere abonnementsalternativ med bedre lydkvalitet, i tillegg til standardabonnementet. Tidal markerte seg ved å være tidlig ute med å bruke redaksjonelt innhold og spillelister. Det er mange artister blant Tidals medeiere, og selskapet har forsøkt å gjøre det til en merkevare å tilby eksklusivt innhold fra disse artistene.

• Maasø, Arnt (2019). How the revenue share model of music streaming services made Spotify’s ‘clickfarms’ scandals, ‘playlist payola’ and Tidal’s streaming scams possible, and how it can be fixed. Vis sammendrag

  PANEL: "How is music streaming shaping popular music culture?" Over the last decade music streaming has become the dominant way of listening to music in many parts of the world, and is currently the single largest revenue source in the music business. This panel addresses how the turn to music streaming in important ways influences the way musicians are producing music, making a living, how audiences listen and discover music, and how the streaming economy and business models influence the way artists and rights holders are paid. While music streaming in many ways is a success story – bringing a generation back to paying for music many previously ‘downloaded for free’ – it seems clear that streaming brings new challenges and an unprecedented concentration of power and money, that need to be addressed and amended, in order to have a sustainable and a diverse music culture in the future. The empirical data behind the presentations in the panel builds on several recent and current projects ranging from in depth user studies (experience sampling method), focus groups, in interviews with industry actors, and 'big data’ analysis of streaming usage patterns. ### PAPER: "How the revenue share model of music streaming services made Spotify’s ‘clickfarms’ scandals, ‘playlist payola’ and Tidal’s streaming scams possible, and how it can be fixed (Maasø)" ## One of the major shortcomings and areas of conflict in the streaming era has been artist payment and revenue share. Recently, several scandals have increased the criticism of the current streaming model: the ongoing TIDAL scandal where someone inside TIDAL is believed to have added 320 million streams to Kanye West and Beyoncé, and the Spotify ‘click farm’ uncovered in Bulgaria, where 1200 fake accounts had generated $2-3 million in revenue and several accounts of ‘playlist payola’. In all cases, the pro rata model for revenue distribution has been exploited to benefit some artists over the rest. The paper explains the revenue share model and shows how it makes foul play possible. An alternative user-centric model (Maasø, 2014) – where each user’s subscription fee would be divided according to the artist each user listened to each month – is presented. This model would arguably have made the scams difficult or impossible to perform. The paper argues for the need of transparency and accountability in the streaming business, and the need to build and manage trust for the model to be sustainable.

• Kjus, Yngvar & Brøvig-Hanssen, Ragnhild (2019). Med opphavsrett på studieplanen. [Fagblad]. Ballade.no.
• Hagen, Anja Nylund (2019). Music streaming and data literacy. Vis sammendrag

  The chain of production, distribution and consumption in the music industries has always been shaped by the technologies available to the markets. Developments in the contemporary music industry must therefore be understood in relation to streaming technology. Just a decade after Spotify launched in Sweden, the Norwegian music industry heavily relies on music streaming services as the mainstream distribution format to reach global markets and new audiences. At the same time, the streaming industry is entailed with new competition, where new types of skills and competences are demanded to interact and negotiate with a greater range of parties under new conditions. This paper stems from a large survey targeting musicians, composers and intermediaries across different genres and functions in the Norwegian music industry, supplemented by in-depth interviews with music industry key persons. The goal is to reveal aspects of how Norwegian music industry partners experience to work with music in the realm of streaming. By using the concept of digital literacy, this paper studies how the ability to take use and make sense of the digital potential of the streaming technology is experienced. The digital literacy of streaming will specifically be explored in relation to datafication, as the concept of how online content and traffic can be tracked and analysed to predict and control activities and royalties in the current digital market flows. The survey shows how datafication has become key in the digital music industry, but also big variations in whom that are taking this currency of data in use. The paper further discusses digital literacy as a concept to address how datafication in the era of streaming seems to create a new dimension of the digital divide, of those who can make sense of and engage with data, and those who can’t.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Thomas Hayes har signert med Sony, skal gi ut musikk. [Avis]. Aftenposten. Vis sammendrag

  – Det er blitt mer akseptert å gi ut musikk som influenser i 2019, mener musikkprodusent Hef Augosti Hotvedt.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Slik kan Emir (26) leve av musikken: – Men jeg tenkte aldri «oi shit, her kan vi tjene mer penger». [Avis]. Dagens Næringsliv.
• Hagen, Anja Nylund (2019). Bokomtale: Engasjement og arrangement - ei utgreiing om konsertarrangørar. Musikkmagasinet Ballade. ISSN 0805-5041.
• Hagen, Anja Nylund (2019). Hva definerer musikken på 2010-tallet? [Radio]. NRK, P2. Vis sammendrag

  Vi fortsetter vår oppsummering av tiåret vi nå snart legger bak oss. 2010-tallet er strømmingens tiår - både når det gjelder tv-serier og musikk. Kloke hoder mener mye. Intervjuobjekt: Anja Nylund Hagen, Robert Hoftun Gjestad, Audun Molde Programleder: Kristian Bendiksen og Otto Haug Produsent: Nina Kammersten

• Hagen, Anja Nylund (2019). Norsk musikkbransje og eksport.
• Hagen, Anja Nylund (2019). Anja Nylund Hagen om musikkeksport. [Radio]. Søndagsåpent, NRK P1. Vis sammendrag

  Intervju om hvordan strømming og nye medier preger arbeidet med musikkeksport og sjansen til å slå igjennom.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Hva betyr digitaliseringen for norsk musikkeksport? [Internett]. Ballade.no. Vis sammendrag

  Hva betyr digitaliseringen for norsk musikkeksport? Det vil Anja Nylund Hagen finne svar på i ny studie. Nå ber hun flere bransjeaktører svare på spørreundersøkelse.

• Kjus, Yngvar; Brøvig-Hanssen, Ragnhild; Askerøi, Eirik; Hartung, Mike; Wergeland Juell, Magnus & Karoliussen, Sara (2019). Musikkprodusentens rolle. Vis sammendrag

  Musikkprodusentens rolle - Hva skal til for å lykkes som studioprodusent? - Hvordan balanserer studioprodusenter hensyn til kunstneriske mål og markedsmål? - Hva skyldes ubalansen i antall kvinnelige og mannlige studioprodusenter? Hvordan kan den utfordres? Debattleder: Yngvar Kjus (førsteamanuensis ved IMV) Med Sara Karoliussen (artist, produsent, ex-IMV) Magnus Wergeland Juell (nylig uteksaminert MA-student ved IMV) Ragnhild Brøvig-Hanssen (førsteamanuensis ved IMV og RITMO) Michael Scott Hartung (produsent) Eirik Askerøi (førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, ex-IMV)

• Hagen, Anja Nylund (2018). Competing with music in national and global markets.
• Hagen, Anja Nylund & Kjus, Yngvar (2018). How to make money in music in the digital age? . Vis sammendrag

  Spotify, Tidal, YouTube, Soundcloud and Facebook: media which have opened up new possibilities for making a living via music, but have also produced challenging conditions for collecting earnings. A research project is starting this year which will take a closer look at the best ways to tap the new potential. What’s the best way to deal with the music media to ensure maximum exposure and revenue? How do you get hold of income from foreign territories? How can state funding strengthen the artists' position in dealing with big media organisations? A research team from the University of Oslo will present these issues, and a panel of artists, managers and record label executives will share their experiences and their hopes for the project.

• Kjus, Yngvar (2018). Music on demand: Economy and copyright in a digitised cultural sector. Vis sammendrag

  Presentasjon og diskusjon av delprosjekter.

• Kjus, Yngvar (2018). How to make money in music in the digital age? Vis sammendrag

  Spotify, Tidal, YouTube, Soundcloud and Facebook: media which have opened up new possibilities for making a living via music, but have also produced challenging conditions for collecting earnings. A research project is starting this year which will take a closer look at the best ways to tap the new potential. What’s the best way to deal with the music media to ensure maximum exposure and revenue? How do you get hold of income from foreign territories? How can state funding strengthen the artists' position in dealing with big media organisations? A research team from the University of Oslo will present these issues, and a panel of artists, managers and record label executives will share their experiences and their hopes for the project.

• Kjus, Yngvar (2018). The use of copyright in digital times: A study of how singer-songwriters exercise their rights in evolving music markets.
• Hagen, Anja Nylund (2018). Changing practices in a globalised and digitalised music industry.
• Hagen, Anja Nylund (2018). Norwegian music industry as global and digital media industry.
• Kjus, Yngvar (2018). Musical negotiations: How singer-songwriters relate to economy and copyright in digital times.
• Maasø, Arnt (2018). How streaming scandals are made possible by the revenue model, and how business model innovations could bring back trust and transparency.
• Kjus, Yngvar (2018). Negotiating streaming rights: A study of the contracts and negotiations underlying the music streaming economy .
• Hagen, Anja Nylund (2018). Industry in change: cultural labour in a globalised and digitalised music industry. Vis sammendrag

  Industry in change: cultural labour in a globalised and digitalised music industry The use of digital media has changed the ways in which music is produced and distributed. Following, the revenue base for music has also changed, and both music and money circulate differently. Several recent music industry reports (e.g. IFPI and Music Norway) describe economic growth and optimism in the sector. In Norway this is evident in strengthened ambitions for international distribution of Norwegian music, and in increasing employment numbers of music industry professionals, working with music in different roles. The music market is entailed with new opportunities, but also new competition. Music distribution via the internet means that geographical boundaries are less important, and the opportunity to reach audiences abroad is vast. To exploit the new media opportunities, however, also abilities, skills and strategies to interact and negotiate with a greater range of parties under new conditions is demanded. Artists, producers, copyright holders, song writers and other music professionals have to face changing industry dynamics and market structures. The traditional music industry companies, networks, power relations, roles and hierarchies seem to be at flux. In parallel, the digital turn of the music industry has exposed a vulnerability of artists and industry professionals when confronted by new media technology with a global reach (NOU 2013). In this context, the music industry as a workplace is also changing, but how and to which degree, is underexplored. This paper therefore asks what practices and activities are regarded as key among music industry professionals when the goal is to reach international markets and audiences with music. Inspired by production studies (Hesmondhalgh and Baker 2011), the study adapts an agenda of studying how workers in different professions act and interact within digitalised music industry contexts, and what they achieve or fail to achieve. Using survey methodology supplemented by case studies and interviews with industry professionals, the study will account for broad perspectives from both artists, managements, record labels, publishers and others. The study expects to find patterns of cultural labour in a growing music industry that include professional interplays and relationships between both humans and digital media. With an assumption that investment areas, core competences, and professional network thinking have to be adjusted according to the market logics of social media, streaming services and online distribution models, the study aims to display how tasks and practices, but also bargaining power and other power relations, are distributed among traditional workers and companies in the music industry. Issues related to the changed roles of copyright in a digitalised and globalised music industry are also expected to be central, as well as the distinctive negotiation of music as art and commodity. The study is part of a larger research project MUSEC (Music Media, Economy, Copyright) University of Oslo, funded by the Norwegian Research Council, researching how values and rights are negotiated and evaluated when music is produced and distributed via digital media. Sources: Hesmondhalgh, D and S Baker (2011): Creative Labour: Media Work in Three Creative Industries. Abingdon: Routledge. NOU (2013): Kulturutredningen 2014. (The Official Norwegian Report on Cultural Policy 2014).

• Kjus, Yngvar (2017). Dur eller moll for norsk musikk? Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Gran, Anne-Britt; Linn-Birgit, Kampen Kristensen; Molde, Audun; Hagen, Anja Nylund & Booth, Peter (2020). Krise og kreativitet i musikkbransjen – koronapandemien 2020. BI Centre for Creative Industries. Vis sammendrag

  På oppdrag fra Musikkindustriens Næringsråd, og medfinansiert av Norsk kulturråd og de regionale Musikkontorene, har BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) gjennomført en stor spørreundersøkelse i musikkbransjen i forbindelse med koronapandemien. Formålet var å kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronakrisen, hvilke offentlige tiltak bransjen har benyttet og hvilke nye musikkinitiativ som har oppstått som følge av krisen. Prosjektansvarlig har vært prof. Anne-Britt Gran (BI:CCI), med Linn-Birgit Kampen Kristensen (BI:CCI) som prosjektkoordinator, Peter Booth (BI:CCI) som analyseansvarlig, Audun Molde (Høyskolen Kristiania) og Anja Nylund Hagen (Musikkvitenskap, UiO) som eksperter på musikkbransjen.

• Hagen, Anja Nylund; Heian, Mari Torvik; Jacobsen, Roy Aulie & Kleppe, Bård (2020). Digital ambivalens. Norsk musikk i internasjonale markeder. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-336-0342-7. Vis sammendrag

  Rapporten Digital ambivalens gir et deskriptivt bilde av den norske musikkbransjen før korona, og omtrent 10 år etter at streaming ble mainstream. Resultatene bygger på spørreundersøkelsen Norsk musikk i internasjonale markeder som fikk 555 svar, fordelt på skapere og utøvere av norsk musikk, samt aktører i plateselskap, management, musikkforlag, booking med mer, til sammen omtalt som mellomledd. Ved å se på hvordan norsk musikkbransje opererer internasjonalt og bruker medier i arbeidet med musikk, bekrefter undersøkelsen at det er utstrakt profesjonell aktivitet med norsk musikk i mange deler av verden. Digitaliseringen er viktig for å nå et globalt publikum, og legger til rette for nye typer eksport. Mens en nesten samstemt norsk musikkbransje anerkjenner sosiale medier og strømmetjenesters betydning i distribusjon og formidling av norsk innspilt musikk, danner rapporten samtidig et inntrykk av at dette ikke skjer uten tvetydighet og motstridende erfaringer. Bransjen er rammet av digital ambivalens.

Se alle arbeider i Cristin