Antikken i politikken

I år er det 50 år siden Enoch Powell holdt talen som i dag går under navnet “The rivers of blood”. I denne talen advarer Powell mot faren ved ytterligere innvandring. Powell er mest kjent som britisk konservativ politiker, men var selv professor i gresk og talen bærer sterkt preg av hans antikk kunnskaper. Den retoriske oppbygningen følger alle den klassiske retorikkens regler. Videre avlsutter han talen med et sitat fra Vergils Aeneide (6.87). Hva betyr det for fortolkningen og effekten at han bruker antikken på denne måten? Hvordan skal vi tolke dette i dag? Hva lærer det oss om ideologisk bruk av antikken? Og hva gjør det for lesningen av Vergils Aeneide? Kan ikke Aeneiden like godt også leses som et eksempel på vellykket integrering? Romas grunnlegger Aeneas er strengt tatt en innvandrer fra Troja. 

Som dette eksempelet viser, kan antikken brukes til å underbygge og legitimere standpunkt fra hele det politiske spekter. Antikken kan legitimere både revolusjon og konservatisme.  Ja, samme verk kan brukes til å legitimere diametralt motsatte standpunkt som i tilfellet med Aeneiden. Dette betyr selvsagt ikke at alt er mulig, men sier noe om tolkningsmangfoldet. Poenget med å studere den politiske bruken av antikken er ikke nødvendigvis å dømme de forskjellige eksemplene som mer eller mindre “innafor” eller “utafor”, men å få et mer bevisst forhold til denne typen antikkrespesjon og dens implikasjoner. Ikke minst kan et studium av slik bruk bidra til et kritisk blikk på vår egen implisitte eller eksplisitte bruk av antikken.  

Powells tale er en av flere tekster vi ønsker å analysere og diskutere på det nye emnet “Classics and ideology” ANT4500. Emnet inngår som et nærlesningsemne på EKUL, men er åpent for alle som oppfyller kravene. Emnet er et samarbeidsprosjekt mellom undertegnede og Han Lamers som er nyansatt på IFIKK og vi holder for tiden på å diskutere oss frem til et spennende knippe tematikker og tekster ved siden av Powells tekst som vi tar for oss under overskriften “Migration and integration”.For ikke å gape over for mye og holde det relativt nært vår egen pågående forskning, har vi dette semesteret valgt å fokusere på bruken av antikkens Roma. Vi har begge arbeidet med aspekter av den såkalte antikkresepsjonen. Lamers er verdensledende innen forskningen på fascistenes bruk av latin, mens undertegnede for tiden arbeider med et prosjekt om bruken av romernes erkeskurk og rebell, Catilina.